Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet
Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet
Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det kan anføres at de mest profesjonelle forvaltere <strong>av</strong> alternative investeringsfond kun <strong>rett</strong>er seg<br />
mot profesjonelle kunder, og at de s<strong>om</strong> ikke klarer å reise kapital innenfor det profesjonelle<br />
markedet <strong>rett</strong>er seg mot ikke-profesjonelle kunder. Markedsføring mot småsparere krever et<br />
fordyrende distribusjonsapparat. Dette kan føre til at det er produkt med dårligere egenskaper<br />
s<strong>om</strong> markedsføres mot det ikke-profesjonelle markedet. Enkelte produkt er for kostbare til å<br />
kunne gi en forventet positiv <strong>av</strong>kastning. Andre forvaltes <strong>av</strong> forvaltere uten særlig k<strong>om</strong>petanse<br />
og erfaring. De institusjonelle kundene har ressurser til å kunne vurdere investeringsalternativene<br />
på en kvalitativt god måte, slik at disse ikke går inn i mange <strong>av</strong> de produkt s<strong>om</strong> ikke burde ha<br />
vært markedsført. Dette kunne tilsi at en stilte kr<strong>av</strong> til salg <strong>av</strong> et visst <strong>om</strong>fang til profesjonelle<br />
kunder før en tillot markedsføring <strong>av</strong> fondet mot ikke-profesjonelle. Dette kan være en effektiv<br />
måte å begrense salg <strong>av</strong> dårlige investeringsprodukt på. Arbeidsgruppen antar at det vil være<br />
vanskelig å praktisere en slik regel for alle typer investeringsfond. Dessuten vil ikke salg til<br />
profesjonelle kunder sikre at produktet passer s<strong>om</strong> investeringsalternativ for den enkelte.<br />
Arbeidsgruppen har derfor ikke vurdert noe nærmere en slik regel.<br />
S<strong>om</strong> nevnt er det ikke vanlig med produktregulering innenfor det finansielle markedet. En<br />
løsning med mer produktspesifikk regulering vil etter arbeidsgruppens vurdering være vanskelig<br />
å praktisere treffende i et innovativt marked, og vil dessuten kunne gi forbrukere et feilaktig<br />
bilde <strong>av</strong> den risiko s<strong>om</strong> alltid vil være forbundet med investeringsprodukt. Flertallet i<br />
arbeidsgruppen, alle med unntak <strong>av</strong> representanten fra Forbruker<strong>om</strong>budet, jf. dissens inntatt i<br />
kapittel 15.5.4, mener det vil være vanskelig å praktisere en godkjenningsordning før nye<br />
finansielle instrumenter lanseres. En slik ordning må spesifisere hvilke kriterier s<strong>om</strong> skal ligge til<br />
grunn for en godkjenning, for eksempel for likviditetsrisiko, markedsrisiko, kostnader og<br />
informasjonsmateriell. Dette utgjør skjønnsmessige tema s<strong>om</strong> kan være vanskelig å fastsette og<br />
praktisere på en måte s<strong>om</strong> vil gi aktørene tilstrekkelig forutberegnelighet. Dessuten kan en<br />
offentlig godkjenning <strong>av</strong> et alternativt investeringsfond skape et uriktig inntrykk <strong>av</strong> at produktet<br />
egner seg s<strong>om</strong> investeringsalternativ for den enkelte. Det er ofte ikke noe i veien med produktet<br />
s<strong>om</strong> sådan, i mange saker er det gjerne informasjonen til kundene s<strong>om</strong> har vært mangelfull.<br />
Dessuten vil en godkjenningsordning være svært ressurskrevende å administrere. Flertallet i<br />
arbeidsgruppen vil derfor ikke foreslå en generell ordning med offentlig godkjenning før et<br />
alternativ investeringsfond kan markedsføres til ikke-profesjonelle kunder.<br />
Arbeidsgruppen vil derimot foreslå at <strong>Finanstilsynet</strong>, på nærmere bestemte vilkår, gis mulighet<br />
til å legge ned forbud mot salg <strong>av</strong> alternative investeringsfond s<strong>om</strong> etter en konkret vurdering<br />
ikke bør markedsføres til ikke-profesjonelle kunder. <strong>Finanstilsynet</strong> bør kunne ha mulighet til å<br />
gripe inn i form <strong>av</strong> markedsføringsforbud for å sikre investorbeskyttelsen og det finansielle<br />
systemet. Det vises her også til forslag til EU forordning, MiFIR artikkel 32, der det foreslås at<br />
det innføres denne type inngrepshjemmel. En slik hjemmel kan for eksempel tenkes benyttet<br />
ders<strong>om</strong> fondet er etablert med <strong>av</strong>taler s<strong>om</strong> inneholder urimelige forretningsmessige vilkår, eller<br />
ders<strong>om</strong> kostnadene forbundet med å investere i fondet er så høye at det med stor sannsynlighet<br />
<strong>av</strong>skjærer muligheten til en positiv <strong>av</strong>kastning.<br />
Arbeidsgruppen vil videre foreslå at forvaltere må være tilsluttet en ekstern minnelig<br />
klageordning for behandling <strong>av</strong> tvister mell<strong>om</strong> forvalter og ikke-profesjonelle kunder.<br />
Arbeidsgruppen legger til grunn at både eksisterende klageorganer og nye klageordninger kan<br />
benyttes, og at det må være opp til forvalterne selv å vurdere hvordan dette bør ordnes, gitt at<br />
visse minimumskr<strong>av</strong> til forsvarlig tvistebehandling sikres. Forvalter må opplyse <strong>om</strong><br />
97 (115)