Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

styrke kontrollfunksjonen og systemene for risikostyring, og gjøre interne organisatoriske
endringer. Kostnadene antas å bli relativt høyere for de mindre aktørene, ettersom disse gjerne
vil måtte fastsette nye rutiner og etablere ny intern organisering. Slike forvaltere antas ikke i dag
å ha en compliance- eller risikostyringsfunksjon som tilfredsstiller kravene.
Samtlige forvaltere som i dag ikke omfattes av verdipapirfondloven og som søker konsesjon, vil
måtte oppnevne depotmottaker for fond under forvaltning. Dette vil innebære et nytt
kostnadselement. For forvaltere som i dag benytter administrator til å utføre enkelte av
depotmottakers oppgaver, antas at konsekvensene blir noe mindre.
Enkelte kategorier forvaltere driver i dag virksomhet som går ut over den
virksomhetsbegrensning som vil gjelde for forvaltere med konsesjon. Disse aktørene vil påføres
ekstrakostnader som følge av omorganisering, da deler av virksomheten må skilles ut og
personell allokeres.
Innføring av tilsyn og offentlig regulering kan skape positive økonomiske effekter i form av
forsterket tillit blant investorene og lettere tilgang til andre lands markeder i EØS-området.
Konkurransen antas å bli styrket, noe som generelt kan lede til lavere marginer for aktørene.
Forvaltere av alternative investeringsfond som ikke underlegges konsesjonsregimet, vil bli
underlagt krav til registrering samt periodisk rapportering. Dette vil medføre noe økte kostnader
for disse forvalterne.
Forvaltere som blir underlagt krav om tillatelse og tilsyn ved gjennomføring av AIFM-direktivet
vil i likhet med alle andre foretak under tilsyn måtte betale årlig tilsynsavgift, jf.
finanstilsynsloven § 9. Arbeidsgruppen har ikke tatt stilling til hvordan tilsynsavgiften skal
beregnes for disse aktørene. Arbeidsgruppen antar at det er naturlig å ta utgangspunkt i reglene
som gjelder for beregning av tilsynsavgift for forvaltningsselskap for verdipapirfond.
De forvalterne som ikke underlegges krav om tillatelse og tilsyn men som underlegges
registrerings- og rapporteringsplikter, bør dekke tilsynets utgifter knyttet til disse oppgavene.
Selv om disse forvalterne ikke underlegges tilsynsregimet som følger av direktivet, vil
Finanstilsynet måtte avsette ressurser i forbindelse med registrering, rapportering og eventuelle
analyser. Finanstilsynet har erfart at oppfølging av rapportering for liknende tilsynsgrupper kan
være ressurskrevende. For denne gruppen er det imidlertid mer naturlig å se hen til reglene om
tilsynsavgift for andre grupper hvor Finanstilsynet har avgrensede oppgaver, for eksempel
regnskapskontrollen som gjennomføres etter verdipapirhandelloven § 15-1 tredje ledd, se
finanstilsynsloven § 9 første ledd fjerde punktum. Etter dette mønsteret vil Finanstilsynets
utgifter forbundet med registrering og rapportering av forvaltere av investeringsfond som ikke
omfattes av konsesjonsregime, bæres av de registrerte forvalterne i utligningsåret.
18.3
Konsekvenser for forvaltere som allerede er regulerte gjennom verdipapirfondloven
Arbeidsgruppen legger til grunn at kostnadene ved gjennomføring av AIFM-direktivet for
forvaltere av nasjonale fond blir til dels vesentlig lavere enn for forvaltere av andre alternative
investeringsfond. Dette fordi denne gruppen allerede er underlagt regulering og tilsyn, og at
gjeldende krav for disse i store trekk samsvarer med kravene som følger av direktivet. Økte
kostnader vil likevel påløpe for å tilpasse seg det nye regelverket. Interne rutiner må blant annet
113 (115)