Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

Alternative investeringsprodukt kan i seg selv være velegnet som investeringsalternativ for både
profesjonelle og ikke-profesjonelle investorer. De svakheter som er avdekket i sparemarkedet de
senere årene er gjerne at de samlede kostnader knyttet til kjøp er for høye, inkludert kostnader
knyttet til lånefinansiering, at informasjonen om produktene er for dårlig og at rådgivningen ikke
er kvalitativt god nok. Uegnet markedsatferd på tilbudssiden skyldes flere forhold. En viktig
faktor har vært at produsenter og distributører har tjent mer på å selge enkelte produkt fremfor
andre, og at selgerne har fått salgsbasert avlønning som har påvirket kundebehandlingen
negativt. Foretak og rådgivere har satt hensynet til egen inntjening foran kundenes interesser.
Erfaringer fra tilsyn har dessuten vist at kunnskapene om produktene blant selgere og rådgivere
har vært mangelfulle.
Informasjonen om produktene er ofte komplisert og omfangsrik, og også til en viss grad lite
balansert. Fordelene med produktet blir gjerne fremhevet uten at det samtidig informeres
tilstrekkelig om risiko og kostnader. Det er også eksempler på at kundene er feilinformert om
likviditet i et annenhåndsmarked. Informasjonen er ofte så vanskelig tilgjengelig og mangelfull
at den ikke egner seg som grunnlag for forbrukernes investeringsbeslutninger. For at
informasjonen skal ha en verdi for kunden må den være tilpasset forutsetningene til de ulike
kundegruppene. Det har vist seg at forbrukerne som gruppe generelt har lite finansiell kunnskap
og risikoforståelse. Dette må tilbyderne av finansielle produkter ta hensyn til når
informasjonsmateriell utformes. Informasjonen bør også være så standardisert at det kan være
mulig å sammenligne produkter fra ulike leverandører.
Det er en viktig del av forbrukerbeskyttelsen at det legges til rette for klageordninger som gjør at
ikke-profesjonelle kunder kan få behandlet tvister om kjøp av finansielle tjenester på en effektiv
måte. Foruten behandling ved domstolene kan norske forbrukere i dag få behandlet tvister med
finansforetak innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond hos
Finansklagenemnda. Finansklagenemnda er et utenrettslig bransjebasert tvisteløsningsorgan, og
det er gratis for forbrukere å bringe saker inn for behandling hos nemnda. Nemnda behandler
klager på medlemmer av bransjeorganisasjonene som har opprettet nemnda eller klager på andre
foretak som er tilsluttet nemnda på annen måte. Ut over dette kan Norges Fondsmeglerforbund
ved Etisk Råd behandle klager fra kunder av forbundets medlemmer. Det er obligatorisk for
medlemmene av bransjeorganisasjonene å være tilknyttet de to respektive klageordninger.
Dersom det tillates at alternative investeringsfond helt eller delvis markedsføres overfor ikkeprofesjonelle
investorer, anser arbeidsgruppen det som en fortsatt viktig del av
forbrukerbeskyttelsen at forbrukere har tilgang til klageordninger utenom domstolene.
Arbeidsgruppen antar at forbrukerklager som oppstår som følge av investeringer i alternative
investeringsfond i stor grad vil kunne behandles i Finansklagenemnda, og at dette vil gi en
tilfredsstillende beskyttelse av forbrukernes interesser hva gjelder tvisteløsning.
15.5.2 Vurdering av hovedalternativer – innføring av forbud
Å innføre et generelt forbud mot markedsføring av alternative investeringsfond til ikkeprofesjonelle
kunder vil langt på vei kunne være et effektivt tiltak for å hindre at slike produkt
ble solgt til kunder som etter en faglig og veloverveid vurdering ikke burde erverve slike
produkt. På den annen side vil et forbud innebære at denne kundegruppen ble avskåret fra å
investere i en hel rekke ulike typer produkt som ikke-profesjonelle kunder i dag kan investere i,
94 (115)