Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

midler) skal holdes atskilt fra forvaltningsselskapets midler ved at fondets midler skal
oppbevares eller føres på en konto i et verdipapirregister av depotmottakeren. I tillegg har
depotmottakeren en kontrollerende oppgave, ved at den skal kontrollere at forvaltningsselskapets
disposisjoner over fondet, herunder handel for fondet, er i overensstemmelse med lov, forskrift
og fondets vedtekter. Depotmottakerens skal videre kontrollere beregningen av andelsverdien og
at utbytte eller annen avkastning på fondets midler anvendes riktig. I tillegg skal depotmottakere
kontrollere at transaksjoner for fondet gjennomføres innen alminnelige oppgjørsfrister.
Depotmottakeren skal ikke etterkomme instruksjoner fra forvaltningsselskapet som er i strid med
lov, forskrift eller fondets vedtekter. Finanstilsynet skal varsles dersom slike forhold avdekkes og
forvaltningsselskapet ikke retter dette innen rimelig tid.
13.2
EØS-rett
Etter AIFMD skal alle AIFer som er forvaltet av en AIF-forvalter som har konsesjon (pliktig
eller frivillig) ha depotmottaker. Artikkel 21 inneholder bestemmelser om hvem som kan være
depotmottaker og hvilke oppgaver og ansvar depotmottakeren skal ha. Artikkelen inneholder
dessuten bestemmelser om god forretningsskikk, håndtering av interessekonflikter og
utkontraktering.
Etter artikkel 21(1) skal forvalter sikre at det utpekes en depotmottaker for hvert AIF som
forvaltes. Etter artikkel 21(2) skal dette dokumenteres i en skriftlig avtale. Denne avtalen skal
blant annet regulere den informasjonsutveksling som er nødvendig for at depotmottakeren skal
kunne utføre sine oppgaver i tråd med de krav som følger av direktivet.
Artikkel 21(3) regulerer hvilke typer institusjoner som kan være depotmottaker. For det første
kan dette være en kredittinstitusjon som har sitt vedtektsfestede hjemsted i en EØS-stat og som
er godkjent i samsvar med kredittinstitusjonsdirektivet (direktiv 2006/48/EF). For det andre kan
det være et verdipapirforetak som har sitt vedtektsfestede hjemsted i en EØS-stat og som er
godkjent i samsvar med MiFID. For at et verdipapirforetak skal kunne være depotmottaker må
foretaket være underlagt kapitaldekningsreglene i samsvar med artikkel 20 nr. 1 i
kapitaldekningsdirektivet (direktiv 2006/49/EF) og ha konsesjon til å yte den tilknyttede
tjenesten oppbevaring og forvaltning av finansielle instrumenter. Verdipapirforetakets ansvarlige
kapital kan ikke være mindre enn den startkapital som er nevnt i artikkel 9 i
kapitaldekningsdirektivet (730 000 Euro).
Andre kategorier av foretak som er underlagt betryggende tilsyn og regulering kan opptre som
depotmottaker, forutsatt at nasjonale myndigheter i medhold av artikkel 23(3) i UCITS-direktivet
(direktiv 2009/65/EF) har åpnet for dette.
For AIF-er etablert i stater utenfor EØS-området kan depotmottakeren være en kredittinstitusjon
eller annet foretak tilsvarende de som nevnt i artikkel 21(3) bokstav a og b, forutsatt at
depotmottakeren er underlagt effektiv og betryggende regulering, herunder minstekrav til kapital,
og tilsyn som har samme virkning som EØS-retten og håndheves effektivt.
For alternative investeringsfond som ikke har innløsningsrett de fem første årene etter
tidspunktet for første investering, og som dessuten i hovedsak enten investerer i aktiva som ikke
må oppbevares i depot som nevnt i artikkel 21(8)(a), eller som investerer i utstedere eller
72 (115)