Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

Arbeidsgruppen foreslår i tråd med artikkel 6(5)(d) at definisjonen av AIF-forvalter utformes slik
at det framgår at med forvaltning menes både porteføljeforvaltning og risikostyring.
Arbeidsgruppen legger videre til grunn at med porteføljeforvaltning menes å foreta og
gjennomføre investeringsbeslutninger på vegne av de fond som forvaltes, mens risikostyring
menes å håndtere de risikoer som oppstår ved forvaltningen. Dette betyr etter arbeidsgruppens
vurdering at en AIF-forvalter vil være ansvarlig både for porteføljeforvaltningen og for
risikostyringen, men at dette er ikke til hinder for at utførelsen av oppgaver kan utkontrakteres,
jf. nærmere omtale i kapittel 9.3. Dette samsvarer også med det som foreslås i det svenske og
danske lovforslaget.
Aktive eierfond er nesten utelukkende organisert slik at fondets styrende organer fatter
investeringsbeslutninger etter råd fra en ekstern rådgiver. Det vises til nærmere omtale av
organiseringen av slike fond i punkt 3.2.2.
Etter arbeidsgruppens vurdering må direktivet forstås slik at dersom fondet selv fatter
investeringsbeslutningene (den motsatte situasjon forekommer ikke i praksis), så kan enten
rådgiveren, eller fondet (ved sine styrende organer) oppnevnes som forvalter. Det vises i denne
sammenheng til ordlyden i direktivet artikkel 4(1)(w), som definerer "forvaltning" slik at
porteføljeforvaltning og risikostyring er alternative funksjoner.
Etter arbeidsgruppens vurdering reiser direktivets definisjon av "forvaltning" og bestemmelser
om oppnevning av forvalter enkelte spørsmål knyttet til slike fondsstrukturer.
Direktivet regulerer ikke fond, men kun forvaltere av alternative investeringsfond, jf. fortalen til
direktivet punkt 10. Aktive eierfond er ikke regulert eller underlagt tilsyn i Norge. Direktivet
regulerer ikke struktureringen og organiseringen av alternative investeringsfond. Direktivet
krever at forvalteren må være i stand til å yte både risikostyring og porteføljeforvaltning, jf.
artikkel 6(5), og kan ikke få tillatelse til kun å yte en av funksjonene.
Etter arbeidsgruppens vurdering innebærer dette at forvalteren, hva enten denne er fondets
eksterne rådgiver eller fondet selv ved dets styrende organer, har ansvaret for utførelse av
forvaltningen, dvs. både risikostyring og porteføljeforvaltning. Dette innebærer at forvalter for
aktive eierfond, og fond organisert på tilsvarende måte, typisk vil måtte utkontraktere enten
risikostyring eller porteføljeforvaltning til den andre enhet.
Direktivets artikkel 20(1) stiller opp særlige krav ved utkontraktering av funksjonene
porteføljeforvaltning og risikostyring, herunder ved utkontraktering til enheter etablert utenfor
EØS og til enheter som ikke har konsesjon til slik virksomhet. Det vises til omtale av
utkontraktering i kapittel 9.3. Eksempelvis dersom en norsk forvalter skal utkontraktere
porteføljeforvaltningen til et fond etablert på Guernsey eller Jersey (ved deres general partner),
kreves det at det foreligger avtale om tilsynssamarbeid og at Finanstilsynet samtykker til
utkontrakteringen.
Arbeidsgruppen ser det som sentralt at norske myndigheter aktivt søker å inngå avtale om
tilsynssamarbeid med jurisdiksjoner hvor sentrale norske fondsmiljøer har etablert sine fond.
Dette er viktig for å sikre forutberegnelighet for bransjen.
30 (115)