Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

verdipapirfondloven, se nærmere om dette i kapittel 3.1. Andre hedgefond, for eksempel fond
som er organisert etter selskapslovgivningen, er ikke underlagt en tilsvarende regulering, og kan
i dag i utgangspunktet markedsføres til ikke-profesjonelle kunder. Hedgefond er i hovedsak
etablert i Luxembourg, Irland, og Cayman Islands.
Hedgefond som er gjerne organisert som SICAV i Luxembourg og plc i Irland og på Malta. Slike
selskapsstrukturer har variabel aksjekapital, og hvor det kan etableres flere underfond med isolert
ansvar og aksjeklasser. Hedgefond etablert på Irland og Malta er regulert i ulike klasser hvor
mindre streng regulering er ledsaget av strengere krav knyttet til hvem andeler kan tilbys. Irland
operer med såkalte Professional Investor Funds (PIF) og Qualified Investor Funds (QIF). Malta
har en tilsvarende regulering hvor Professional Investor Funds er underlagt ulike regler alt etter
om de er begrenset til "Experienced Investors", "Qualifying Investors" og "Extraordinary
Investors". I Luxembourg skilles det mellom Undertakings for Collective Investment (UCI) og
Specialised Investment Funds (SIF).
I jurisdiksjoner som Irland, Luxembourg og Malta gjelder krav til at det oppnevnes en
administrator og en depotmottaker i tillegg til selve forvalteren. Administrator er tillagt noen av
de oppgaver som et norsk forvaltningsselskap for verdipapirfond har. Det omfatter
gjennomføring av tegning og innløsninger, kundekontroll under gjeldende regler om tiltak mot
hvitvasking, beregning av andelsverdi og forvaltningsgodtgjørelse, samt ulike administrative
oppgaver. Forvaltningsselskapets oppgave er å forvalte fondets midler i henhold til
investeringsmandatet.
3.3.2 Infrastrukturfond
Infrastrukturfond har ikke klart definerte rammer. Internasjonalt benyttes infrastrukturfond
gjerne om fond som investerer direkte eller indirekte (gjennom holdingstrukturer) i
eierrettigheter til fysisk infrastruktur, som for eksempel veier, broer, olje og gassledninger og
kraftnett. Det kan også omfatte investeringer i såkalte «private-finance initiative» (PFI)
vedlikeholds- og driftsavtaler. PFI er en form for offentlig-privat samarbeid som åpner for større
kapitalinvesteringer uten at det offentlige må bære dette over investeringsbudsjettene.
Myndighetene vil normalt invitere syndikater av private aktører til å finansiere og drive et
prosjekt, mot at det offentlige betaler leie for bygninger og andre installasjoner. Ettersom
kapitalinvesteringene kan være store, kan avtaletiden strekke seg opp mot 30 år.
Infrastrukturinvesteringer er i utgangspunktet kapitalkrevende og lite likvide. Det innebærer at
infrastrukturfond normalt er organisert som aktive eierfond med lang levetid, eller etablert som
børsnoterte fond med en forvaltningsstruktur som tilsvarer den som er vanlig for aktive eierfond.
For private fond vil markedsføring og styringsdokumenter være likt som for aktive eierfond. For
børsnoterte fond vil markedsføring skje gjennom prospekt ved notering og eventuelt også
emisjon.
Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser har et generelt behov for å investere i aktiva med
lang løpetid og er derfor potensielle investorer i aktive eierfond. De generelle
investeringsrammene for slike investeringer er imidlertid relativt begrensede. Investeringer i
spesialiserte fond slik som infrastrukturfond, kan sammen med pensjonsinnretningens øvrige
alternative investeringer ikke utgjøre mer enn 10 prosent av de forsikringsmessige avsetninger.
22 (115)