Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

Når det gjelder bruken av administrative sanksjoner er det etter arbeidsgruppens vurdering
naturlig å ta utgangspunkt i de regler som gjelder i verdipapirfondloven og
verdipapirhandelloven. Det er her hjemler for å pålegge retting og å fatte vedtak om tilbakekall
av tillatelser. Det vil være naturlig å avpasse de administrative sanksjonene etter graden av
lovbrudd og hvilke interesser som har blitt tilsidesatt. Det vises her til den praksis Finanstilsynet
har i saker som gjelder sanksjonering. Tilbakekall av tillatelser vil være mest inngripende for
foretaket. Det må foreligge sterke grunner for at tillatelser skal kunne tilbakekalles. Dette vil for
eksempel kunne være aktuelt dersom det for alvorlige brudd på kravene til god forretningsskikk.
Kommisjonen har lagt frem forslag til et direktiv om endring av UCITS-direktivet som
inneholder endringer av sanksjonsbestemmelsene. Ettersom forslaget ikke er endelig vedtatt, og
sannsynlig gjennomføring i Norge vil ligge noe frem i tid, har ikke arbeidsgruppen funnet det
hensiktsmessig å se nærmere hen til dette forslaget.
Det antas at det ikke er behov for å innføre særskilte regler om offentliggjøring av tiltak og
sanksjoner. Offentleglova vil gjelde som ramme for hva som kan offentliggjøres.
I utkast til § 8-4 foreslås lovbestemmelser som gjennomfører AIFMDs regler om
tilsynsmyndighetens kompetanse og administrative sanksjoner.
16.3
Tilsynsmyndighet ved grenseoverskridende virksomhet
16.3.1 EØS-rett
Hovedregelen er at det er kompetent myndighet i forvalterens hjemstat som skal ha ansvaret for
tilsynet med forvalteren. Dette følger av artikkel 45(1), og gjelder uavhengig av om forvalteren
forvalter eller markedsfører et alternativt investeringsfond i en annen medlemsstat.
Dersom en forvalter utfører forvaltning eller markedsføring av alternative investeringsfond
gjennom en filial etablert i en annen medlemsstat, har kompetent myndighet i vertstaten tilsynet
med at reglene i artikkel 12 om god forretningsskikk og artikkel 14 om håndtering av
interessekonflikter etterleves. Dette følger av artikkel 45(2).
Kompetent myndighet i vertsstaten kan kreve av forvalter som forvalter eller markedsfører
alternative investeringsfond i vertsstaten skal gi slike opplysninger som anses nødvendig for at
vertsstaten skal kunne utføre sine tilsynsoppgaver. Dette gjelder uavhengig av om forvalteren har
etablert en filial i versstaten eller ikke, jf. artikkel 45(3). De forpliktelser som vertstaten pålegger
forvalter skal ikke være mer omfattende eller byrdefulle en de som pålegges forvaltere etablert i
vertstaten (har vertstaten som hjemstat).
Bestemmelsene i artikkel 45(4) til (6) regulerer prosedyre for samarbeid, informasjonsutveksling
og håndheving av brudd på bestemmelser i forbindelse med grenseoverskridende virksomhet.
Bestemmelsene må ses i sammenheng med direktivets regler for markedsføring og salg, jf. punkt
14.
Dersom forvalter ikke overholder bestemmelser som vertstatsmyndigheten har ansvaret for,
følger det av artikkel 45 (4) at kompetent myndighet i vertstaten skal kreve at forvalteren bringer
det lovstridige forholdet til opphør, og varsler kompetent myndighet i forvalterens hjemstat.
105 (115)