Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

Dersom forvalter ikke bringer lovbruddet til opphør eller ikke fremlegger slik informasjon som
kompetent myndighet i vertstaten krever, skal vertsstatens tilsynsmyndigheter informere
kompetent myndighet i forvalterens hjemstat. Hjemstatens tilsynsmyndigheter skal deretter
gjennomføre de tiltak som er nødvendig for at forvalteren legger frem de forespurte
opplysninger, eller bringer lovbruddet til opphør. Kompetent myndighet i vertstaten skal
informeres om hvilke tiltak som gjennomføres. Dersom det er aktuelt skal kompetent myndighet
i hjemstaten anmode tilsynsmyndigheter i aktuelle tredjestater om at de forespurte opplysningene
legges frem.
Dersom forvalteren ikke innretter seg til tross for at kompetent myndighet har behandlet saken,
kan tilsynsmyndighetene i vertsstaten etter først å ha informert kompetent myndighet i
hjemstaten, iverksette nødvendige tiltak for å forhindre eller straffe lovbrudd. Om nødvendig kan
kompetent myndighet i vertstaten nekte forvalteren å gjennomføre transaksjoner i vertsstaten og
å avvikle forvaltningen av de aktuelle fond. Dette følger av artikkel 45(6).
Dersom en forvalter av alternative investeringsfond opptrer på en måte som er klart er til skade
for interessene til de berørte investorene til et alternativt investeringsfond eller markedenes
integritet eller finansielle stabiliteten i forvalterens vertsstat, kan kompetent myndighet, etter ført
å ha informert kompetent myndighet i hjemstaten, vedta de tiltak som er nødvendig for å
beskytte investorene og markedets integritet og stabilitet. Dette følger av artikkel 45(8).
Kompetent myndighet i vertstaten skal i følge artikkel 45 (8) kunne håndtere saker som gjelder
forhold utenfor vertstatens tilsynsansvar. Dersom tilsynsmyndighetene i vertsstaten har god
grunn til å tro at en forvalter ikke oppfyller slike forpliktelser etter direktivet, skal kompetent
myndighet i vertstaten informere kompetent myndighet i hjemstaten. Kompetent myndighet i
hjemstaten skal deretter iverksette nødvendige tiltak og, hvis nødvendig også anmode om
ytterligere opplysninger fra tilsynsmyndighetene i en tredjestat.
Prosedyrene beskrevet i artikkel 45(7) og (8) kommer også til anvendelse der kompetent
myndighet i vertsstaten har gode grunner for å være uenig med referansemedlemsstaten om
tildeling av tillatelse til en forvalter etablert i en tredjestat.
Dersom det er uenighet mellom kompetente myndigheter om de tiltak som er iverksatt i samsvar
med artikkel 45(4) til (9), kan saken henvises til ESMA. ESMA kan så behandle saken i samsvar
med den myndighet ESMA er tildelt i henhold til artikkel 19 i forordning (EU) nr. 1095/2010, jf.
artikkel 45(10).
I følge artikkel 45(11) skal ESMA bistå i forhandlinger og ved inngåelse av de samarbeidsavtaler
som direktivet forutsetter skal inngås mellom kompetente myndigheter i medlemsstatene og
eventuelle tredjeland.
16.3.2 Arbeidsgruppens forslag
Bestemmelsene i artikkel 45 retter seg i stor grad mot medlemsstatene og regulerer prosedyrer
for samarbeid og informasjonsutveksling som ikke anses nødvendig å regulere i detalj i nasjonal
lovgivning. Det foreslås at det inntas bestemmelser tilsvarende verdipapirfondloven §§ 12-1 –
12-4 om tilsynet med utenlandsk forvaltningsselskap med hovedsete i en annen EØS stat m.v.
Det vises til utkastet kapittel 9.
106 (115)