Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

heller ikke noen form for kontroll eller godkjennelse av de selskapsrettslige forhold som er
beskrevet i prospektet. Alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond markedsføres
typisk under et unntak fra prospektplikten, for eksempel unntaket om minstetegning eller om en
begrenset krets av investorer.
Utenlandske alternative investeringsfond som ikke er nasjonale fond må forholde seg til nasjonal
lovgivning ved markedsføring i Norge.
15.3 EØS-rett
AIFMD regulerer forvaltningen av alternative investeringsfond, og inneholder i utgangspunktet
ikke regler for de ulike typer fond som faller inn under definisjonen av alternative
investeringsfond. Direktivet stenger derfor ikke for å ha nasjonale regler om for eksempel
etablering av alternative investeringsfond, herunder spesialfond og om krav til plassering av
fondets midler, slik som inntatt i verdipapirfondloven kapitel 6 og 7. Direktivet forutsetter at
nasjonale regler om alternative investeringsfond og tilsyn med slike fond etablert i de enkelte
land kan videreføres. For Norge betyr dette at reglene om nasjonale fond i verdipapirfondloven
kan opprettholdes.
Ettersom det ikke gjelder felleseuropeiske produktregler for alternative investeringsfond vil
reguleringen av fondene bero på nasjonale regler i de enkelte EØS-land. I Norge stilles det som
nevnt særskilte krav i lovgivningen til nasjonale verdipapirfond, men ikke til andre typer
alternative investeringsfond, slik som aktive eierfond og eiendomsfond. Det vises her til omtalen
i kapittel fire. Direktivet forutsetter at forvaltere kan benytte retten til å markedsføre alternative
investeringsfond til profesjonelle investorer i et annet EØS-land, selv om fondet ikke oppfyller
de eventuelle strengere krav til fondet som følger av nasjonal lovgivning i vertslandet. Dette
betyr at utenlandske alternative investeringsfond, herunder spesialfond eller hedgefond, skal
kunne markedsføres til profesjonelle investorer i Norge etter markedsføringsreglene uten at det
kan stilles tilleggskrav til selve fondet. Etter arbeidsgruppens vurdering betyr dette at det må
gjøres endringer i § 9-4 i verdipapirfondloven. Kravet om tillatelse for å kunne markedsføre
alternative utenlandske verdipapirfond som ikke er UCITS, kan ikke opprettholdes for fond som
kan markedsføres til profesjonelle kunder etter passportreglene i direktivet. For en nærmere
redegjørelse vises det til kapittel 15.5.
Det enkelte medlemsland kan innføre eller opprettholde særskilte nasjonale regler for
markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder. Reglene forutsettes å
kunne gjelde også for markedsføring av utenlandske alternative investeringsfond på ikkediskriminerende
grunnlag.
De nærmere reglene om markedsføring av alternative investeringsfond til profesjonelle
investorer følger av artikkel 31 og følgende. Forvaltere som etterlever direktivet og har
konsesjon skal kunne markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i
hjemlandet og i andre EØS-stater etter et meldesystem.
Direktivet regulerer ikke markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle
kunder, og heller ikke markedsføring av fond fra forvaltere som ikke må ha konsesjon som følge
av terskelverdiene. De enkelte EØS-land kan regulere dette området nasjonalt.
90 (115)