Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

den virksomhet porteføljeselskapet driver, eller om potensielle vekstmarkeder, gjerne i andre
land eller regioner. Kompetansen innehas av det aktive eierfondets rådgiver, og bistanden fra
rådgiveren skjer gjennom styrerepresentasjon, og/eller direkte rådgivning til porteføljeselskapet.
Aktive eierfond er en samlebetegnelse som omfatter flere ulike markedssegmenter som for
eksempel venturefond, vekstfond, oppkjøpsfond. Begrepet omfatter dermed alt fra små
såkornfond på 100 millioner kroner, som gjerne kan være støttet av statlig kapital, til større
oppkjøpsfond på opp til 10 milliarder kroner. Organisering av fondsstrukturer og avtalevilkår vil
være tilpasset de ulike segmentene.
3.2.1 Sentrale kjennetegn ved aktive eierfond
Aktive eierfond har generelt følgende kjennetegn:
- Aktive eierfond retter seg normalt mot et relativt lavt antall institusjonelle og
profesjonelle investorer, og det vil typisk gjelde et krav til minstetegning. Alt etter type
fond kan det være tale om et par investorer, til mellom 50 og 100 for særlig store fond.
- Ved kjøp av andeler forplikter investoren seg til å betale inn et maksimalt beløp under
fondets investeringsperiode (kommittering). Kommitteringen kalles inn etter hvert som
fondet pådrar seg kostnader, typisk ved investeringer i porteføljeselskaper.
- Andelseierne har ingen innløsningsrett. Eventuelle overdragelser av andeler kan skje i
annenhåndsmarkedet, se nærmere omtale av dette nedenfor.
- Aktive eierfond har en på forhånd definert levetid, normalt mellom 7 og 12 år, og skal
oppløses når levetiden for fondet er omme.
- Aktive eierfond er en eier med et langsiktig perspektiv i porteføljeselskapene. Dette
innebærer at prosessen mot en eventuell investering normalt strekker seg over lang tid og
består blant annet av due diligence-undersøkelser, forhandlinger om aksjekjøpsavtaler
(med selger) eller investeringsavtaler (med porteføljeselskapet) og om aksjonæravtaler
(med øvrige eiere og ansatte i målselskapet).
- Aktive eierfond erverver porteføljeselskaper med det formål å eie selskapene i en
tidsavgrenset periode. I eierperioden er formålet å forbedre alle sider av
porteføljeselskapets virksomhet, slik som den finansielle stilling, effektivisering av
driften og å utvikle og forbedre produkter, for deretter å selge et bedre og mer lønnsomt
selskap enn det som ble ervervet. Typisk eierperiode vil være mellom tre og ti år, men
dette vil avhenge av de konkrete forholdene, herunder den perioden som gjenstår av det
aktuelle fondets levetid.
Den økonomiske utviklingen i porteføljeselskapene, og i siste instans fondet, er avhengig av en
rekke faktorer, herunder rådgiverens evne til å utvikle porteføljeselskapene, generelle
markedsforhold og vilkårene for tilgangen på kreditt. Større aktive eierfond i oppkjøpssegmentet
kan bidra til positive resultater fordi de også kan stille kapital til rådighet for et porteføljeselskap,
dels gjennom egen investering og dels gjennom lånefinansiering.
Aktive eierfond tar normalt ikke opp lån på fondets balanse. Eventuell belåning skjer på
porteføljenivå, det vil si i porteføljeselskapene. Dette vil i praksis ikke skille seg fra situasjoner
der et selskap tar opp lån, og innebærer at risikoen ved investeringene isoleres på selskapsnivå.
Et aktivt eierfond vil dermed ikke på fondsnivå påvirkes i vesentlig grad dersom et
14 (115)