Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

18
18.1
ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER AV
GJENNOMFØRINGEN AV AIFMD
Generelt
Ved gjennomføring av AIFM-direktivet vil forvaltere av alternative investeringsfond
underlegges harmonisert regulering og tilsyn i EØS-området. Hensikten med reguleringen er å
møte europeiske myndigheters ønske om kontroll med en gruppe finansielle aktører som har stor
betydning for velfungerende markeder i Europa, men som hittil ikke har vært underlagt
felleseuropeisk regulering og kontroll. Et viktig formål er også å legge til rette for et internt
marked for alternative investeringsfond i Europa.
Direktivet innebærer både rettigheter og plikter for aktørene som omfattes. Forvaltere som blir
underlagt konsesjonsplikt eller velger å søke tillatelse, underlegges blant annet krav til kapital,
krav til organisering av virksomheten og rapporteringsforpliktelser overfor tilsynsmyndigheten.
På den annen side vil disse aktørene kunne benytte seg av direktivets passportregler og dermed
oppnå en enklere markedsadgang.
Arbeidsgruppen har ikke gjennomført eller innhentet analyser av de økonomiske og
administrative konsekvensene av en gjennomføring av direktivet. Vurderingene nedenfor er
basert på mer generelle vurderinger.
18.2
Konsekvenser for forvaltere av alternative investeringsfond som ikke omfattes av
verdipapirfondloven
Gjennomføring av AIFM-direktivet i norsk rett innebærer at en ny gruppe forvaltere blir
underlagt regulering og tilsyn. Arbeidsgruppen legger til grunn at det i dag bare er et fåtall
forvaltere i Norge som har en samlet forvaltningskapital av en størrelse som innebærer at
konsesjonsplikt inntrer. Forvaltere som vil markedsføre alternative investeringsfond
grensekryssende etter meldesystemet, må ha tillatelse uavhengig av størrelsen på samlet
forvaltningskapital. Det samme gjelder for forvaltere av alternative investeringsfond etablert i
andre land.
Det er nærliggende å forvente at det vil bli et konkurransefortrinn å ha tillatelse etter AIFMD, og
etter hvert muligens også markedsstandard, slik at det vil bli nødvendig med tillatelse for å
tiltrekke seg visse kategorier investorer. Arbeidsgruppen har foreslått at forvaltere som skal
markedsføre andeler eller aksjer i alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder, skal
underlegges krav om konsesjon uansett størrelsen på forvaltningskapitalen. Antallet forvaltere
som vil søke om tillatelse etter det nye regelverket er vanskelig å anslå, men er derfor ventet å bli
vesentlig høyere enn det antallet som plikter å søke om tillatelse.
Forvaltere av alternative investeringsfond som ikke er underlagt regulering og tilsyn, vil måtte
tilpasse seg omfattende nye krav til virksomheten. Arbeidsgruppen antar at gjennomføring av de
nye kravene vil medføre betydelig økte kostnader for disse forvalterne, og da særlig i startfasen.
De største aktørene antas allerede å ha de vesentligste systemer på plass, for eksempel systemer
for risikostyring og ulike kontrollfunksjoner. Det antas likevel at også disse aktørene vil påføres
vesentlige kostnader gjennom tilpasning av eksisterende interne rutiner. Forvalterne vil måtte
112 (115)