Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

15.5 Markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder
15.5.1 Premisser for arbeidsgruppens vurderinger
Det er viktig at det er gode alternativer for sparing og investering i finansmarkedene, og som
passer ulike kunders behov og risikotoleranse. En av myndighetenes oppgaver er å bidra til at
forbrukernes rettigheter og interesser ivaretas overfor profesjonelle aktører som tilbyr finansielle
tjenester, og at det er god konkurranse i disse markedene. Reguleringen bør være slik at
forbrukerne trygt og effektivt kan benytte seg av finansielle tjenester.
Hensynet til forbrukerne er i de senere årene blitt sterkere vektlagt i reguleringen, blant annet
gjennom mer detaljerte regler til kundebehandlingen i verdipapirhandelloven og gjennom
innføring av et tilpasset informasjonsdokument i verdipapirfondloven (nøkkelinformasjon).
Inntekstveksten blant husholdningene gjør at det er mer aktuelt for ikke-profesjonelle kunder å
investere i finansielle instrumenter og andre alternative investeringsprodukter. Samtidig har
produkt og markeder blitt mer komplekse og forbrukeren står overfor flere valg enn tidligere.
Forbrukernes investeringsvalg har gjerne stor betydning for den enkeltes privatøkonomi og
konsekvensene av feilinvesteringer kan bli alvorlige.
De vanligste alternativene for sparing og investering blant husholdningene er, foruten investering
i fast eiendom, bankinnskudd, verdipapirfond, aksjeinvesteringer og pensjonssparing. De senere
årene har det kommet til nye alternative investeringsprodukt med mer kompliserte egenskaper,
og som krever skjerpet aktsomhet både fra de som tilbyr produktene og kundene. Også
obligasjoner med høy kredittrisiko tilbys i dag til forbrukere.
Alternative investeringsfond spenner over et vidt spekter av ulike typer kollektive
investeringsstrukturer. Enkelte utgjør komplekse strukturer med høy risiko, andre er relativt
enkle og gjennomsiktige. Det finnes både åpne og lukkede fond med ulik likviditet og juridisk
organisering. Så vidt arbeidsgruppen er kjent med finnes det ikke datagrunnlag som viser
omfanget av husholdningens samlede investeringer i de ulike typer alternative investeringsfond.
Ettersom aktive eierfond normalt retter seg mot institusjonelle og profesjonelle investorer, må
det kunne legges til grunn at forbrukernes direkteinvesteringer i slike strukturer nærmest er
fraværende. Verdipapirfondenes forening fører markedsstatistikker som omfatter nasjonale fond
inndelt i ulike kundegrupper, herunder norske personkunder.
Arbeidsgruppen ser det i utgangspunktet som en fordel at forbrukerne har tilgang til ulike
investeringsprodukt som kan dekke forskjellige behov og som kan gi en fornuftig diversifisering
av formuen. Et større investeringsunivers kan gi bedre tilpassede produkter med hensyn til blant
annet risikoprofil, tidshorisont, eksponering mot ulike bevegelser i markedet.
Det er ikke vanlig med regulering av de finansielle instrumentene som sådan, hverken i Norge
eller ellers i Europa. Det er ingen godkjenningsordning ved lansering av nye investeringsprodukt.
Unntaket er verdipapirfond som må oppfylle lovbestemte egenskaper, og som må ha tillatelse for
å kunne selges. Forbud mot salg av bestemte investeringsprodukt, slik som forbudet mot salg av
spesialfond til ikke-profesjonelle kunder, må kunne sies å utgjøre en type produktregulering.
Lovgivningen stiller krav til de konsesjonspliktige foretakenes organisering og til hvordan
tjenestene skal utføres. Herunder stilles det detaljerte krav til god forretningsskikk,
informasjonskrav og foretakenes behandlings av interessekonflikter. Foretakenes etterlevelse av
reglene skal følges opp gjennom et effektivt tilsyn og håndhevelse av regelbrudd.
93 (115)