Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

kunder. Dette vil kreve at forvalteren ved salg av alternative investeringsfond gjennomfører
testing av kunden slik at en sikrer at investeringen passer til den enkeltes investeringsmål,
risikotoleranse og kunnskapsnivå. Dette vil sikre like regler til god forretningsskikk uansett om
det er forvalteren eller et verdipapirforetak som tilbyr andeler i fondene.
Av hensyn til kontrollarbeidet, både hos forvalteren og tilsynsmyndigheten, bør det også innføres
krav om dokumentasjonsplikt etter mønster av verdipapirhandelloven. Det bør stilles krav om at
forvalteren dokumenterer hvordan kundebehandlingen er utført, slik at det i ettertid kan være
mulig å kontrollere dette. En slik dokumentasjonsplikt vil også kunne bidra til raskere avklaring
av tvister mellom foretak og kunde.
Som nevnt ovenfor er den skriftlige informasjonen om finansielle produkter ofte mangelfull, og
ikke tilpasset kundegruppen. Den er ofte omfattende, og sentral informasjon, slik som
opplysninger om risikoforhold og samlede kostnader kan være vanskelig tilgjengelig eller helt
utelatt. Etter arbeidsgruppens vurdering bør en ved markedsføring av alternative
investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder innføre krav om utarbeidelse av
nøkkelinformasjon etter mønster av verdipapirfondloven. Nøkkelinformasjonen må gis investor i
god tid før kunden investerer i fondet og være oversendt tilsynsmyndigheten før
markedsføringen kan starte. Dokumentet vil være kortfattet og skal kunne gi den informasjonen
som er nødvendig for at kunden skal kunne fatte en velinformert investeringsbeslutning.
Nøkkelinformasjonen må inneholde informasjon om sentrale forhold som investeringsstrategi,
kostnader og risiko. Arbeidsgruppen antar at det vil være behov for at kravene til
nøkkelinformasjonen tilpasses de ulike typer av alternative investeringsfond og at de nærmere
regler om innhold, format og fremstilling fastsettes ved forskrift. I det såkalte PRIPS initiativet
foreslås det også å innføre krav om utarbeidelse av nøkkelinformasjon for en rekke
investeringsprodukt. Etter det arbeidsgruppen forstår er det fortsatt usikkert når endelige EUregler
blir vedtatt og vil tre i kraft. Arbeidsgruppen har derfor ikke tatt stilling til hvilke
eventuelle tilpasninger som må gjøres ved gjennomføringen av PRIPS.
Arbeidsgruppen har vurdert hvorvidt det bør stilles krav til notering på regulert marked for at et
alternativt investeringsfond skal kunne markedsføres til ikke profesjonelle kunder. Dette vil
innebære visse krav til likviditet og til utstederens informasjonsplikter, for eksempel i form av
utstedelse av prospekt. Det vises her til børsloven § 24 om at et regulert marked skal ha regler
som sørger for at finansielle instrumenter kan handles på en redelig, velordnet og effektiv måte.
Notering på regulert marked vil dessuten gi transparens i form av offentliggjøring av priser.
Arbeidsgruppen ser at et krav om notering vil kunne gi kundene mulighet til å selge seg ut av
investeringene og å få oppgjør i form av kontanter. Dessuten vil et krav om notering utgjøre en
etableringsterskel som kan bidra til å stenge useriøse aktører ute. På den annen side vil et krav
om notering kunne gi økte administrative kostnader for utstederne, noe som vil kunne veltes over
på kundene i form av økte gebyrer. Økte gebyrer vil redusere avkastningspotensialet for
kundene. Et krav om notering vil ikke innebære en garanti for at kundene til enhver tid får solgt
seg ut i et annenhåndsmarked. Dessuten vil notering på regulert marked være egnet til å kunne
misbrukes i markedsføringen ved å gi produkt et uriktig kvalitetsstempel. Av denne grunn har
arbeidsgruppen kommet til at det ikke bør innføres et krav om notering på regulert marked. Det
må informeres klart om likviditetsrisikoen i nøkkelinformasjonen slik at kundene kan vurdere om
en finansielt er i stand til å håndtere risikoen.
96 (115)