Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

aktiva. Som følge av de særlige karakteristika for denne typen fond må det legges til grunn at
oppbevarings- og kontrolloppgavene vil bli mindre omfattende.
I direktivets fortale 34 nevnes blant annet notarius publicus og advokat som eksempler på de
som vil kunne være depotmottaker etter dette alternativet. Internasjonalt er det det vanlig at
lukkede fond pålegges å oppnevne en administrator, se nærmere omtale i punkt 3.2.2.
Administratoren vil utføre de aller fleste kontrolloppgavene som en depotmottaker for et åpent
fond gjennomfører.
Arbeidsgruppen har ikke oversikt over hvilke eventuelle norske foretak som vil kunne være
depotmottaker etter dette alternativet, men antar at det vil kunne komme tilbydere dersom det
viser seg å være et tilstrekkelig markedsmessig grunnlag.
Arbeidsgruppen mener som nevnt ovenfor at direktivets adgang til å kunne godkjenne flere
kategorier av depotmottakere bør benyttes, og foreslår på denne bakgrunn lovbestemmelser som
innfører en slik adgang og en forskriftshjemmel som gjør det mulig å innta eventuelle nærmere
regler, jf. lovforslaget § 5-2 annet ledd. Etter arbeidsgruppens vurdering er det viktig å sikre at
aktører som ikke er kredittinstitusjon eller verdipapirforetak, og som oppnevnes som
depotmottaker for et lukket fond, oppfyller direktivets krav og er egnet til å ivareta dette vervet.
Arbeidsgruppen foreslår at det utformes en bestemmelse som gir Finanstilsynet adgang til,
gjennom enkeltvedtak eller forskrift, å samtykke til oppnevningen av depotmottaker.
Når det gjelder krav til depotmottaker for AIF-fond som er etablert utenfor EØS og forvaltet av
norske forvaltere vises det til kapittel X-X. For fond som forvaltes av en AIF-forvalter, men som
ikke markedsføres i EØS, gjelder det etter artikkel 34(1) ikke krav til oppnevning av
depotmottaker. Fond forvaltet av forvalter etablert i Norge og som skal markedsføres i et EØSland
etter reglene om "private placement" etter artikkel 36 må sørge for at det er oppnevnt
enheter som utfører enkelte av kontrolloppgavene i artikkel 21, men stiller ikke krav til
oppnevning av depotmottaker (med mindre den enkelte medlemsstat har stilt strengere krav).
Fond forvaltet av forvalter etablert utenfor EØS og som markedsføres i et EØS-land etter reglene
om "private placement" etter artikkel 42 er ikke underlagt krav til oppnevning av depotmottaker
(med mindre den enkelte medlemsstat har stilt strengere krav).
Arbeidsgruppen antar at artikkel 21(9)(c) om at depotmottaker ikke skal utføre forvalterens
instruksjoner dersom disse er i strid med lov, vedtekter med videre, må forstås med den
begrensning at instrukser som er en oppfølgning av rettslige bindende avtaler for AIF-et, likevel
må utføres, og at depotmottaker i stedet må rapportere forholdet til selskapet og om nødvendig til
tilsynsmyndighetene. Det vises i den forbindelse til forarbeidene til verdipapirfondloven, jf.
Prop. 149 L(2010-2011), s. 155 der det heter:
”Arbeidsgruppen foreslår en videreføring av bestemmelsen om at depotmottaker ikke kan
etterkomme instruks fra forvaltningsselskapet, hvis instruksen er i strid med lov, forskrift
eller fondets vedtekter. I tilfeller der instruksen er en oppfølging av rettslig bindende
avtaler mellom forvaltningsselskapet og en kontraktsmotpart, foreslås det en presisering
av at depotmottaker skal be forvaltningsselskapet rette det lovstridige eller
vedtektsstridige forholdet snarest. Hvis nødvendig oppretting ikke gjennomføres, skal det
etter arbeidsgruppens forslag gis melding til Finanstilsynet.”
79 (115)