Rapport om gjennomføring av AIFMD i norsk rett - Finanstilsynet

skillet mellom et markedsføringsforbud og et salgsforbud ikke vil ha særlig stor praktisk
betydning, og at konsekvensene av et markedsføringsforbud langt på vei vil være det samme som
et salgsforbud.
I det følgende beskrives først gjeldende rett om markedsføring av alternative investeringsfond.
Deretter beskrives det handlingsrommet som følger av AIFMD med hensyn til å regulere
markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle kunder, og dessuten noen
viktige utgangspunkt i direktivet som har betydning for de vurderinger som gjøres (kapittel
15.3). I kapittel 15.4 gis det en oversikt over bakgrunnen for reglene om markedsføring av
spesialfond og herunder de sentrale hensyn som ligger til grunn for reguleringen. I kapittel 15.5
drøftes nærmere hvorvidt alternative investeringsfond bør kunne markedsføres til ikkeprofesjonelle
kunder, og hvilke beskyttelsestiltak som i så fall bør innføres gjennom
reguleringen. I dette kapittelet drøftes også hvorvidt forbudet mot markedsføring av spesialfond
bør opprettholdes. I kapittel 15.6 beskrives enkelte andre lands regler om markedsføring av
alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle.
15.2 Gjeldende rett m.v
15.2.1 Generelt
Det finnes ikke et felles rammeverk som regulerer markedsføring av alternative investeringsfond,
verken generelt eller til ikke profesjonelle kunder. Et reguleringsmessig skille går mellom
markedsføring av nasjonale fond som reguleres av verdipapirfondloven og markedsføring av
andre typer alternative investeringsfond. Reglene om markedsføring til ikke-profesjonelle kunder
er dessuten forskjellig avhengig av om det er tale om spesialfond eller andre typer nasjonale
fond.
15.2.2 Markedsføring av nasjonale fond etter verdipapirfondloven
Verdipapirfondforskriften § 9-5 definerer markedsføring som det å invitere eller oppfordre til å
erverve rettigheter i et verdipapirfond. Bare invitasjon eller oppfordring som er bestemt for eller
særlig egnet til å ha virkning i Norge er å anse som markedsføring. Forvaltningsselskap kan
markedsføre nasjonale fond som ikke er spesialfond til ikke-profesjonelle kunder i kraft av sin
tillatelse til å yte verdipapirfondsforvaltning. Forvaltningsselskap kan etter verdipapirfondloven
§ 2-10 også benytte tilknyttede agenter for å markedsføre sine tjenester og å formidle ordre om
andeler i fond.
Finansdepartementet er i verdipapirfondloven § 7-7 gitt myndighet til i forskrift å gi nærmere
regler om salg og markedsføring av spesialfond. Etter verdipapirfondforskriften § 7-4 kan
spesialfond kun tilbys profesjonelle kunder. Finansdepartementet har lagt til grunn at dette
innebærer at spesialfond verken kan markedsføres eller selges til ikke-profesjonelle kunder,
uavhengig av om initiativet kommer fra kunden eller foretaket. Dette betyr blant annet at
verdipapirforetak eller forvaltningsselskap for verdipapirfond ikke har adgang til å selge eller
formidle spesialfond til ikke-profesjonelle kunder som tar kontakt med foretaket om kjøp av
spesialfond på eget initiativ.
Ved markedsføring av spesialfond og tilsvarende utenlandsk innretning (utenlandsk spesialfond)
skal det fremgå klart at det er tale om spesialfond. For å kunne tilby spesialfond i Norge til
profesjonelle kunder må fondet enten være et norsk verdipapirfond med tillatelse, etablert av et
88 (115)