28.12.2013 Views

Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”

Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”

Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Figur 6.3 Geografisk karakteristikk av variantane.<br />

Variabel Eldre form Mell<strong>om</strong>form Yngre form<br />

01 (Ò>Ø>Å) 24 Strileform Hallingdal Allmennorsk<br />

02 (RN>NN>DN) Sørvestlandsk Nordvestlandsk og<br />

austlandsk<br />

Bymål og ekspansiv i<br />

heile landet<br />

03 (palatalisering) Vestlandsk og<br />

- Allmennorsk<br />

midlandsk<br />

04 sterke (felleskjønn. Strileform - Bergensk og Oslo vest<br />

Æ/A>EN)<br />

04 svake (felleskjønn. Strileform Sunnhordlandsk Bergensk og Oslo vest<br />

Å>O>EN)<br />

05 (ending i presens.<br />

A>E>AR)<br />

Vestlandsk Finst i Rogaland Bergensk gatespråk,<br />

Ryfylke, Telemark<br />

06 (ending i pret. og Allmennorsk - Bergensk og Oslo vest<br />

perf.part. A>ET)<br />

07 (infinitivsending. A>E) Sørvestlandsk - Bergensk og nokså<br />

d<strong>om</strong>inerande i norsk.<br />

S<strong>om</strong> figuren over <strong>vi</strong>ser, er det nokre fleire av dei yngre formene s<strong>om</strong> går inn under kategorien<br />

bergensk. Men ser ein på resultata, <strong>vi</strong>ser dei at dei unge har (med eitt unntak) høgast skåringar<br />

på yngre former i dei tilfella dei ikkje kan kallast bergenske. På variablane 01, 02 og 03 ligg<br />

dei nært opptil 100 % på yngre former, medan yngre førek<strong>om</strong>star ligg på 15,2 % for presens<br />

av verb, 23,3 % for preteritum og perfektum partisipp og 38,5 % for infinitivsending. Dei<br />

bergensformene s<strong>om</strong> skil seg ut, er substantiva. Der ligg yngre førek<strong>om</strong>star på 70 % for dei<br />

sterke substantiva og 68 % for dei svake. Dette støttar opp <strong>om</strong> eit regionaliserings<strong>om</strong>grep der<br />

byen speler ei rolle, men allmenne språktrekk er minst like <strong>vi</strong>ktige.<br />

Eit oversyn over ungd<strong>om</strong>ane sine resultat <strong>vi</strong>ser det, samstundes s<strong>om</strong> det <strong>vi</strong>ser at<br />

ungd<strong>om</strong>sgruppa er relativt h<strong>om</strong>ogen.<br />

Tabell 6.2 Indi<strong>vi</strong>duelle resultat, årsklasse IV. Resultat i prosent og (belegg).<br />

V01 V02 V03<br />

Ò Ø Å DN NN RN Pal+ Pal-<br />

Informant 1 0 (0) 0 (0) 100 (4) 0 (0) 0 (0) 100 (17) 16,7 (1) 83,3 (5)<br />

Informant 2 0 (0) 0 (0) 100 (24) 0 (0) 0 (0) 100 (19) 0 (0) 100 (20)<br />

Informant 3 0 (0) 0 (0) 100 (29) 0 (0) 0 (0) 100 (14) 0 (0) 100 (23)<br />

Informant 4 0 (0) 0 (0) 100 (18) 0 (0) 0 (0) 100 (17) 5,6 (1) 94,4 (17)<br />

Informant 5 0 (0) 0 (0) 100 (15) 0 (0) 0 (0) 100 (9) 17,2 (5) 82,8 (24)<br />

Informant 6 0 (0) 0 (0) 100 (32) 0 (0) 0 (0) 100 (21) 0 (0) 100 (29)<br />

Informant 7 0 (0) 1,7 (1) 98,3 (57) 0 (0) 0 (0) 100 (16) 24 (6) 76 (19)<br />

Informant 8 3,2 (2) 3,2 (2) 93,5 (58) 0 (0) 0 (0) 100 (14) 0 (0) 100 (55)<br />

24 534 av 2767 belegg på denne variabelen er ord s<strong>om</strong> ikkje kan k<strong>om</strong>a frå bymål (t.d. vore, skore, hovudet, stova,<br />

bora, torv). Det tyder på at det ikkje har med leksikon å gjera, men ei forenkling i vokalsystemet.<br />

113

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!