Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”

3.3 Språkleg variasjon
Det finst hovudsakleg to typar synkron variasjon. Det er intra-individuell variasjon, som er
variasjon hjå enkeltindividet, og inter-individuell variasjon, som er variasjon mellom individ.
Sjølv om ein har godt brukte termar som dialekt og målføre, så vil ein alltid finna variasjon
innafor det ein gjerne kallar éin dialekt.
Som språkbrukarar er ein i stand til å endra språket sitt etter situasjonen, eller konteksten.
Svært få (eller ingen) snakkar heilt likt i alle situasjonar. I samtalane mine får eg opplyst hjå
dei fleste informantane at dei gjerne varierer talemålet sitt litt etter kven dei snakkar med, og
kva situasjon dei er i. Stilvariasjon er svært vanleg og har gjerne vorte sett på som eit problem
i strukturlingvistisk forsking, og det vanlege er å oversjå slik variasjon. Det er ikkje vorte
rekna som regelmessige trekk, og derfor er det uinteressant for mange. (Labov, 1972:71.)
Labov har i fleire undersøkingar (sjå mellom anna 1972:70ff) vist at informantar snakkar ulikt
i intervju avhengig av samtaletema og samtalepartner. Labov (1994:157) viser til at det er kor
mykje fokus språkbrukaren har på språket, som avgjer. Bell (1984) føreslår at den viktigaste
grunnen til stilskifte er ”audience design”. Det vil seia at språkbrukaren tilpassar språket etter
kven som høyrer på. Stilvariasjon er brukt i sosiolingvistikken som ”varieties according to
use.” (Hudson, 1996:199.) Altså kan enkeltindividet variera språkbruk etter kven ein snakkar
med, og kva situasjon ein er i, og dette kallar ein intra-individuell variasjon. Eg vil nemna at
register òg er ein vanleg term å bruka. Hudson (1996:45ff) viser til at stilvariasjon er ein del
av register, som er eit vidare omgrep enn stilvariasjon. Han legg vekt på skilnaden mellom
dialekt og register, og seier at ”(…) [y]our dialect shows who (or what) you are, whilst your
register shows what you are doing (…)”. (Hudson 1996:46.) Kort sagt har alle språkbrukarar
eit register som dei kan gjera seg nytte av avhengig av ulike sosiale tilhøve og kontekstar. Eg
har inntrykk av at desse to omgrepa er brukt litt om kvarandre og om det same, og vel derfor
(som så mange andre) ikkje å gjera noko meir ut av den eventuelle skilnaden enn at han er
nemnt her.
Inter-individuell variasjon kan ein mellom anna finna mellom folk i ulike aldrar, på ulike
lokalitetar og mellom kjønn. Desse vil eg presentera nedafor, og det er òg det som eg kallar
dei sosiale variablane i denne oppgåva.
26