Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”

Tabell 5.27 Alt materialet, opptaksår, alder og stad. Skåring i prosent og (belegg).
Yngre-gruppa, sør
Yngre-gruppa, nord
EF MF YF Sum EF MF YF Sum
1983 93,7 (253) 0,7 (2) 5,6 (15) 100 82,6 (227) 2,9 (8) 14,6 (40) 100,1
2009 23,1 (146) 0,5 (3) 76,4 (482) 100 20,4 (117) 16,2 (93) 63,4 (364) 100
Mellom-gruppa, sør Sum Mellom-gruppa, nord Sum
1983 86,3 (953) 1,8 (20) 11,9 (131) 100 90,2 (443) 0,8 (4) 9,0 (44) 100
2009 82,8 (782) 2,3 (22) 14,9 (141) 100 82,6 (1224) 1,3 (19) 16,1 (239) 100
Eldre-gruppa, sør Sum Eldre-gruppa, nord Sum
1983 85,7 (275) 0,9 (3) 13,4 (43) 100 96,0 (603) 4,0 (25) 0,0 (0) 100
2009 94,4 (2166) 0,9 (3) 4,7
(108)
100 88,1 (510) 2,4 (14) 9,5 (55) 100
I yngre-gruppa er skilnaden mellom nord og sør større i 1983 enn i 2009. I nord hadde dei
fleire yngre former enn i sør i -83. Nord har i 2009 har færre yngre former enn sør, men fleire
mellomformer. Mellomformene heldt seg på eit minimum i sør i begge opptaksåra. Den
generelle tendensen på begge stader er at det minkar på dei eldre formene.
I mellom-gruppa er det som me har sett tidlegare, mindre skilnader mellom dei to
opptaksåra, og det gjeld både nord og sør. Skilnaden mellom dei to stadene er heller ikkje
stor. Nord hadde noko meir eldre former enn sør i 1983. I 2009 var det så godt som heilt likt
med 82,8 % i sør mot 82,6 % i nord. Mellomformene er på begge stader i mindretal. Ein ser at
dei yngre formene har auka noko på begge stader, og dei har auka meir i nord enn i sør.
Eldre-gruppene har fått noko ulik utvikling i sør og nord. I sør har bruken av eldre former
auka frå 1983 til 2009, medan dei eldre formene i nord har minka. Mellomformene er òg i
desse gruppene i mindretal på begge stader. I nord hadde eldre-gruppa i 1983 ingen yngre
former. Det har auka til 9,5 % i 2009, noko som har ført til at det har vorte mindre av både dei
eldre formene og mellomformene. I sør har talet på yngre former minka frå 13,4 % i -83 til
4,7 % i -09.
Fødselsårsklasse IV får eit nytt mønster. Folk endrar altså ikkje språket i takt med
samfunnet. Det er det berre dei som har lært seg å snakka etter at samfunnet vart råka av
endringane som gjer. Det fører til at om ein ser på alle variablane samla, viser det seg at det
79