Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”
Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”
Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år”
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
4. - - ɛ -a -ane<br />
my:r my:rɛ my:ra my:rane myr<br />
kje: iŋ kje:riŋjɛ kje:riŋa kje:riŋane kjerring<br />
Desse orda har av<strong>vi</strong>kande bøying frå dei to hovudmønstra i hokjønn:<br />
bʊ:k bʊ: ɛ bø:k bø: ena bok<br />
rʊ:t rʊ:tɛ rø:t rø:tn a rot<br />
Når det gjeld bygda Vik lengst sør i Øygarden, så har dei ei <strong>litt</strong> anna bøying av sterke<br />
hokjønnsord enn resten av Øygarden. Der ser bøyinga av desse slik ut: /bygd – bygda - bygde<br />
– bygdna/. Endinga i bunden form eintal i sterke hokjønnssubstantiv skil seg såleis<br />
konsekvent (systematisk) frå det s<strong>om</strong> er vanleg i resten av Øygarden, då endinga ikkje er lik<br />
endinga i tradisjonelt strilemål.<br />
2.5.2.1.3 Inkjekjønn<br />
Bøyingsmønstra for inkjekjønn:<br />
5. - -ɛ - -ɛ<br />
ɔ:r ɔ:re ɔ:r ɔ:rɛ år<br />
ta:k ta: e ta:k ta: ɛ tak<br />
6. -(e) -e -(e) -ɛ<br />
gadn gadne gadn gadnɛ garn<br />
fj l fjedle j l fjedlɛ fjell<br />
mø:te mø:te mø:te mø:tɛ møte<br />
For inkjekjønnsorda gjeld det same s<strong>om</strong> over, ved at enkelte ord endar på /e/ i oppslagsforma.<br />
Derfor har eg her òg med ein /e/ i parentes.<br />
Visse ord får spesiell bøying:<br />
ba:dn ba:dne bɔdn bɔdnɛ barn<br />
labm labme lɔbm lɔbmɛ lam<br />
2.5.3.2 Verb<br />
2.5.3.2.1 Svake verb<br />
Dei svake verba kan ein for øygardstalemålet setja opp i seks ulike klassar, med desse<br />
bøyingsendingane:<br />
16
Change language