Lønns-ABC 2007 - Skatteetaten

Lønns-ABC 2007skattepliktige fordelen. Dekning på inntil kr 1 000 tilslike utgifter kan skje skattefritt.Det er selve tilgangen til EK-tjenesten som erskattepliktig etter disse reglene. Arbeidsgiverskostnader til utlånt apparat og annet teknisk utstyromfattes ikke av reglene. Om beskatning vedarbeidstakers utlån av arbeidsgivers datautstyr, sepunkt 9.11.Det har ingen betydning om det er arbeidstaker ellerarbeidsgiver som står som abonnent. Den faktiskefordelingen mellom henholdsvis tjenstlig og privatbruk av tjenesten har heller ingen betydning forbeskatningen.Tjenstlig behovReglene kommer til anvendelse hvor arbeidstaker haret tjenstlig behov for å disponere EK-tjenesten. Hvisslikt behov ikke foreligger, anses verdien av tjenestenskattepliktig fullt ut.EK-tjenester som omfattes av sjablonregelenEK-tjeneste omfatter tilgang til offentligtelefontjeneste og elektroniske kommunikasjonsnett.Begrepet skal forstås slik det er definert i lov omelektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 § 1-5.Som EK-tjenester anses:• fasttelefon, gjennom ISDN eller analog linje• mobil taletelefoni (mobiltelefon i vanlig forstand)• fasttilgang til bredbånd, typisk gjennomkobberlinje (for eksempel ADSL)• mobil tilgang til datakommunikasjon, foreksempel via trådløse nett• IP/bredbåndstelefoni, med ”alle til alle” funksjon(dvs. med mulighet til å nå også abonnenter medfasttelefon gjennom ISDN eller analog linje).Innholdstjenester som arbeidsgiver dekker i tillegg tilden rene tilgangen er ikke en EK-tjeneste og skalholdes utenfor totalbeløpet som danner grunnlag forberegning av det sjablonmessige inntektspåslaget, seFSSKD § 5-12-1 (2).Dersom arbeidsgiver dekker kostnader tilinnholdstjenester, må det skilles mellom kostnader tilprivat bruk av innholdstjenester og kostnader til brukav innholdstjenester i yrket. Arbeidstaker skalskattlegges for arbeidsgivers dekning av kostnader tilprivat bruk av innholdstjenester i tillegg tilsjablonbeløpet.Ved talekommunikasjon over faste eller mobile nettskal kostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummeralltid behandles som innholdstjenester etterFSSKD § 5-12-1 annet ledd:• 4-sifrede nummer (opplysningstjeneste) iintervallet 1850-1899.• Informasjonstjenester som for eksempel bestillingav kinobilletter,• juridiske tjenester, givertelefoner ogdatasupporttjenester som tilbys gjennom 820-serien• Underholdningstjenester som for eksempelspåtjenester, kontakttjenester, pratelinjer ogkonkurranser som tilbys gjennom 829-serien.Ved sms/mms-kommunikasjon over mobile nett skalkostnader knyttet til bruk av følgende telefonnummeralltid behandles som innholdstjenester etter FSSKD§ 5-12-1 annet ledd:• 4-sifrede nummer.• 5-sifrede nummer.Normalt kan innholdstjenestene beløpsmessig skillesut fra kostnadene til selve tilgangen ved hjelp avspesifisert regning. Dersom verdien av innholdstjenesteneikke kan skilles fra verdien av tilgangen måverdien av innholdstjenestene fastsettesskjønnsmessig.Sikkerhetsprogramvare for å ivareta sikkerheten vedbruk av EK-tjenesten, herunder antivirus- ogbrannmurprogrammer, beskattes ikke.Privat brukFor at det skal kunne foretas beskatning, må detforeligge privat bruk, jf. sktl. § 5-12 (5). Det er privatbruk utenfor ordinær arbeidssituasjon, (se nedenfor)som omfattes av sjablonregelen. Sporadisk ogbegrenset privat bruk innenfor ordinærarbeidssituasjon er ikke skattepliktig.Eksempel:Arbeidstaker disponerer arbeidsgivers mobiltelefon isin ordinære arbeidssituasjon. Han har ved avtale medarbeidsgiver forpliktet seg til ikke å ta medmobiltelefonen hjem etter endt arbeidsdag og følgerpålegget. Arbeidstaker blir ikke sjablonbeskattet.Ordinær arbeidssituasjonMed ”ordinær arbeidssituasjon” menesarbeidssituasjonen for den enkelte ansatte, medutgangspunkt i dennes normale arbeidstid og/eller66