Lønns-ABC 2007 - Skatteetaten

Lønns-ABC 2007belastningsskade mv.) og ikke behandling av sykdommv. (se Utv. 1990, s. 1092 jf. Utv. 1998 s. 1402).Finansdepartementet har i brev av 12. november 1998,inntatt i Utv. 1998 s. 1402, uttalt følgende:"I en uttalelse inntatt i utv. 1990 s 1092 uttalerFinansdepartementet at for ansatte representerer detikke en skattepliktig fordel å være omfattet av enordinær bedriftshelsetjeneste. En slik ordning vilomfatte forebyggende behandling. Det er noe annetenn kurativ behandling som normalt ville utløseskatteplikt under synsvinkelen arbeidsgivers dekningav private behov for helsetjenester. Arbeidsgiversinteresse i at den ansatte blir behandlet effektivt for ensykdom, med sikte på full arbeidsinnsats igjen,begrunner ikke skattefritak for slik dekning. Mindre,kurative tiltak (reseptutstedelse mv) som ledd i enellers vanlig forebyggende bedriftshelsetjeneste(småkurativ behandling) vil imidlertid være skattefrie.Det samme gjelder behandling av yrkesskader. Det eri uttalelsen vist til at ligningsmyndighetene utenvidere vil kunne legge til grunn skattefrihet for denansatte dersom ordningen helt ut er tilpasset kravenesom fremgår av forskrift 26. oktober 1979 nr 6.Forskriften det er henvist til er nå opphevet ogerstattet av en ny forskrift 21. april 1994 om verne- oghelsepersonale. Skattedirektoratet reiser spørsmål omhvorvidt ligningsmyndighetene uten videre kan leggetil grunn skattefrihet for den ansatte dersombedriftshelsetjenesteordningen oppfyller de krav somer stilt i den nye forskriften.Det følger av merknadene til forskriften av 1994, atforskriften ikke er til hinder for at arbeidsgiver tilbyrarbeidstakere helsetjenester i tillegg til de oppgaversom er tillagt verne- og helsepersonalet.Bedriftshelsetjenester som i utgangspunktet faller innunder forskriften, kan også tenkes å tilby kurativbehandling til de ansatte såfremt dette ikke skjer tilfortrengsel for pålagte oppgaver. Den enkelte bedrifthar dermed mulighet til å tilby sine ansatte kurativbehandling langt utover det som er vanlig forbedriftshelsetjenester. Dersom det tilbys slik kurativbehandling klart ut over det vanlige for bedriftshelsetjenester,antar departementet at de ansatte måskattlegges for fordelen selv om ordningen ellers fallerinnenfor de krav forskriften stiller. Småkurativbehandling vil kunne passere som skattefritt fortsatt.I den grad en slik praksis vil medføre innstramninger iforhold til tidligere retningslinjer, bør den legges tilgrunn først fra og med inntektsåret 1999."Finansdepartementet har i brev av 15. oktober 1990 tilSkattedirektoratet uttalt:"2. At arbeidsgiveren betaler medlemskap ellerårsavgift ved et legesenter e.l. med vanlig rett tilbehandling for sine ansatte, går langt utover enordinær bedriftshelsetjeneste. Departementet antar atslik betaling i forhold til skattereglene må regnes somdekning av de ansattes privatutgifter. Slike beløp måinnberettes som lønn, og medtas i grunnlaget fortrekkberegningen etter skattebetalingsloven § 6 nr. 1.Beløpet inngår i grunnlaget for arbeidsgiveravgiftenog regnes som pensjonsgivende inntekt. Det sammegjelder hvis arbeidsgiveren betaler den ansatteslegeregninger.Det kan forekomme at arbeidsgiver engasjerer etlegesenter e.l. til å utføre en ren bedriftshelsetjeneste,til tross for at legesenterets vanlige virksomhet går utover dette. … Som dokumentasjon for skatte- ogavgiftsfritak forutsettes i slike tilfelle at arbeidsgivereni sitt lønnsregnskap oppbevarer materiale somviser at legesenterets ytelser til de ansatte er begrensettil en ordinær bedriftshelsetjeneste. Må ytelsen anses åomfatte mer enn dette, blir arbeidsgivers honorar tillegesenteret i sin helhet å behandle som lønn etter enfordeling på de ansatte som har hatt rettigheter iordningen." Se FIN i Utv 1990/1092.TreningsordningerFordel ved at arbeidsgiveren finansierer treningsordningerfor ansatte er i utgangspunktet skattepliktigsom lønn. For bedrifter som har yrkesgrupper medspesielt belastende arbeidsoppgaver, vil treningsordningersom på profesjonelt grunnlag har til hensiktå forebygge skader og sykdom, samt å forebyggebelastningslidelser blant de ansatte i bedriften og somgjennomføres i samarbeid med fysioterapeuter e.l.,kunne gjennomføres uten fordelsbeskatning for deansatte. For at slike ordninger ikke skal innebæreskattepliktig fordel for de ansatte, er det enforutsetning at det er en reell sammenheng mellomarbeidssituasjonen og treningsopplegget mv. Videre erdet en forutsetning at treningsordningen ikke omfattermer og flere treningsformer enn det som er nødvendigfor å forebygge arbeidsfremkalte skader og sykdomhos den ansatte. Generelle treningsordninger utenspesialtilpasset treningsprogram for den enkelteansatte og uten aktiv oppfølging av fysioterapeut ellerlignende under treningen, vil falle utenforskattefritaket. Slike tilbud må anses å ivareta denansattes egne behov og ønske om å trene. Om nårtreningsordning kan anses som rimelig velferdstiltak,se punkt 8.8.80