Lønns-ABC 2007 - Skatteetaten

Lønns-ABC 2007standardfradrag med kr 1 500 for hjemmekontor mv.Fradaget skal ikke reduseres selv om skattyter harbodd i huset en del av året eller kun brukt hjemmekontoreten del av året.Faktiske kostnaderIstedenfor standardfradrag kan eieren kreve fradragfor faktiske kostnader knyttet til hjemmekontoret.Kostnadene må sannsynliggjøres, herunder at defaktiske kostnadene som det kreves fradrag for, kunrefererer seg til hjemmekontoret. Kostnadene somikke kan henføres til spesielle deler av eiendommen(f.eks. ytre vedlikehold, forsikring og kommunaleavgifter) fordeles i forhold til leieverdien forboligdelen og hjemmekontoret. Det gis ikke fradragfor skattyterens eget eller ektefelles arbeid medrenhold av arbeidsrom.I egen regnskapslignet boligDet gis fradrag for kostnader etter de vanlige reglerfor bygninger som regnskapslignes. Se Lignings-ABCunder "Bolig – regnskapsligning (direkte ligning)"punkt 3.I leiet boligDet kan gis fradrag for faktisk påløpne kostnader vedå holde hjemmekontor i leiet bolig. Samlede kostnadertil husleie mv. fordeles da skjønnsmessig på henholdsvisboligdelen og hjemmekontoret. Fordelingen børforetas forholdsmessig ut fra leieverdien. Er barefordelingen av arealene oppgitt, kan denne legges tilgrunn. Det kan ikke gis fradrag for skattyterens egeteller ektefelles arbeid med renhold av arbeidsrom.Grensedragning mellom hjemmekontor ogordinært leieforholdBetaler arbeidsgiver den ansatte for disponering aveiendom/kontor må arbeidsgiver vurdere om detforeligger en utgiftsgodtgjørelse for et hjemmekontoreller et vederlag for et ordinært leieforhold.Avgjørende for om det er et ordinært leieforhold vilvære lokalets/kontorets nødvendighet og hensiktsmessighetfor virksomheten (arbeidsgiver). Skal enkunne godta at arbeidstakers utleie til arbeidsgiver eret reelt leieforhold hvor arbeidstaker bruker de utleidelokaler, må arbeidstakers bruk kunne anses som utøvetpå vegne av arbeidsgiveren (som er leietaker) og ikkefordi arbeidstakeren er eier av eiendommen. Fortsetteren utleier å gjøre bruk av de lokalene som han leier uttil andre, er dette uvanlig i leieforhold.Momenter som taler for å anse forholdet som et reeltleieforhold er at:• det foreligger en skriftlig leieavtale• arbeidsgiveren har en eksklusiv disposisjonsrett tillokalene• omfanget av arbeid som utføres for arbeidsgiver ilokalene står i forhold til leiekostnadene• lokalene kan nås uten å gå gjennom rom sombenyttes av arbeidstakeren til boligformål• lokalene har sanitæranlegg som kan nås uten å gågjennom rom som benyttes av arbeidstakeren tilboligformål• lokalene er laget spesielt for arbeidsgivers formålog ikke lett kan ominnredes til boligformål mv.• arbeidsgiver eier inventar og driftsmidler avbetydning i lokalene som f.eks. faks, datamaskin,eller bruker lokalene som lager i noe omfang• lokalene faktisk brukes av andre som er ansatt hosarbeidsgiveren• lokalene brukes til å motta arbeidsgivers kundereller utlevere varer• lokalene er markert utad f.eks. ved skilt, oppføringi telefonkatalog eller oppføring på arbeidsgiversbrevark• lokalene er i bruk i vanlig arbeidstid og ikke bareved overtidsarbeid• arbeidsgiveren ikke har annet kontor i områdetOpplistingen er ikke uttømmende. Ingen avmomentene er avgjørende alene, men må ses isammenheng med andre momenter. Momentene vilkunne ha forskjellig vekt i forhold til hverandre iforskjellige tilfeller.Se også Lignings-ABC under emnet ”Bolig -fritakslignet bolig og fritidseiendom” punkt 5.7 samtdom fra Agder Lagmannsrett i Utv. 1996 side 16.Dersom det er et ordinært leieforhold mellom arbeidsgiverog arbeidstaker, skal beskatningen vurderes iforhold til reglene om utleieinntekt fra egen bolig,jf. skatteloven § 7-2. Skattepliktige leieinntekter måinntektsføres med rett bruttobeløp i "Årsoppgave forutleie av fast eiendom mv.". Arbeidsgiveren skal islike tilfeller ikke trekke forskuddstrekk av beløpeteller svare arbeidsgiveravgift. Utbetalingen skal hellerikke innberettes. Dersom leieinntektene overstigermarkedsleien vil det overskytende beløp skattemessigbli å behandle som lønn.77