Lønns-ABC 2007 - Skatteetaten

Lønns-ABC 2007arbeidssted etter arbeidsavtalen. Arbeid ut overnormal arbeidstid, på arbeidstakers faste arbeidsstedeller ved fortsettelse av arbeidets utførelse, anses somarbeidstakers ordinære arbeidssituasjon. Se FIN i Utv.2006/1127.Tjenestereise anses som arbeidstakers normalearbeidssituasjon. Hvis arbeidstaker har tilgang tilEK-tjenesten etter avsluttet tjenestereise, vil imidlertidarbeidstaker være skattepliktig etter sjablonen, medmindre det dreier seg om sporadisk bruksadgang, senedenfor.Tidsrom hvor arbeidstaker er tilgjengelig forarbeidsgiver for eksempel med beredskapsvakt/hjemmevakt,anses ikke som arbeidstakersordinære arbeidssituasjon. Dersom arbeidstaker brukeren arbeidsgiverfinansiert EK-tjeneste privat i denneperioden skal han normalt skattlegges etter sjablonen.Arbeidstaker som har med seg arbeidsgiversmobiltelefon (inkludert SIM-kort) hjem etter normalarbeidstid anses å disponerer telefonen utenforordinær arbeidssituasjon. Dette gjelder selv om hanfor eksempel legger igjen telefonen i bilen. Dersomtelefonen legges igjen på arbeidsstedet, anses manikke å disponere telefonen utenfor ordinærtarbeidssted.Eksempel:Arbeidstaker jobber som vaktmester på en skole ogdisponerer arbeidsgivers mobiltelefon i arbeidstiden.Arbeidstaker har en fastsatt normalarbeidstid etterarbeidsavtalen fra klokken 0700-1500. Arbeidsgiverkrever at arbeidstaker legger igjen telefonen på jobbenetter endt arbeidsdag (ren arbeidstelefon).Arbeidstaker skattlegges ikke etter sjablonen.Sannsynliggjøring av ikke-brukDersom en tjenestetelefon er tilgjengelig forarbeidstakeren utenfor ordinær arbeidssituasjon, mådet i utgangspunktet antas at arbeidstaker benyttertelefonen privat. Dersom det etter en konkretvurdering er tilstrekkelig sannsynliggjort at telefonenoverhodet ikke er brukt privat, skal det ikke foretasfordelsbeskatning. Se FIN i Utv. 2006/hefte 9.Ved en slik bevisføring er det normalt en forutsetningat det foreligger en skriftlig avtale om ikke-brukmellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Videre måarbeidsgiver føre kontroll av hvorvidt dette forbudetmot privat bruk faktisk blir etterlevd. Dette kan foreksempel gjennomføres ved at:• telefonen er sperret fra å nå andre enn klarttjenesterelaterte telefonnumre, eller• arbeidstaker med spesifisert telefonregning kansannsynliggjøre at alle samtaler utenfor ordinærarbeidssituasjon er tjenesterelaterte. Sliksannsynliggjøring forutsetter at man haridentifisert alle samtaler som tjenstlige.Sporadisk bruksadgangHar arbeidstaker bare sporadisk adgang til privat brukav arbeidsgivers EK-tjenester, anses ikke dette å giskattepliktig inntekt. Vilkåret er at bruken ikkeoverstiger 14 dager i løpet av en 30-dagers periode ogikke mer enn totalt 30 dager i løpet av et inntektsår.Eksempel:Arbeidstaker jobber som rådgiver i et firma og harnormalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansiert telefonutenfor sin ordinære arbeidssituasjon. Arbeidsgiverønsker at arbeidstaker tar med arbeidsgivers telefon påen 12 dagers ferie til Roma, slik at han kan væretilgjengelig på denne. Perioden arbeidstakerdisponerer arbeidsgivers telefon anses kun somsporadisk bruksadgang til arbeidsgivers telefon og hanskattlegges således ikke etter sjablonen.Eksempel:Arbeidstaker jobber som konsulent i Storvik og harnormalt ikke tilgang til arbeidsgiverfinansierte telefonutenfor sin ordinære arbeidssituasjon.Arbeidstaker skal en dag på kundebesøk til et firmasom har kontor i Lillevik, en times kjøring fra Storvik.Arbeidstaker må medbringe arbeidsgivers telefon påkundebesøket. Arbeidstaker bor selv i Lillevik og drarrett hjem etter kundebesøket. Arbeidstakers adgang tilarbeidsgivers telefon utenfor sin ordinærearbeidssituasjon anses her som sporadisk bruksadgangog hun skattlegges ikke etter sjablonen.Fastsettelse av fordelen etter sjablonregelenFår en arbeidstaker dekket én elektronisk kommunikasjonstjenesteskal han skattlegges for tjenestens verdimellom kr 1 000 (skattefritt bunnbeløp) og kr 5 000.Dersom en arbeidstaker får dekket to eller flereelektroniske kommunikasjonstjenester skal hanskattlegges for tjenestens verdi mellom kr 1 000(skattefritt bunnbeløp) og kr 7 000. Tjenestens verdier de totale kostnadene ved den elektroniskekommunikasjonstjenesten det aktuelle inntektsåret.Den skattepliktige fordelen blir dermed maksimaltkr 4 000 ved én elektronisk kommunikasjonstjenesteog kr 6 000 ved to eller flere elektroniske67