Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

er bemerkelsesverdig i denne forbindelse. Dette gods synes etter
Rike Torsteins jordbreve å ha stått i meget nært forhold til erkestolens
gods. Det er flere ting som tyder på at dette jordgods har stått i
forskjellig rettslig stilling til erkebiskopembedet. En del av stolens
gods tillå selve erkebiskopstillingen og tjente til underhold av den til
enhver tid fungerende erkebiskop. Det var det egentlige erkebiskopgods.
En annen del tillå domkapitlet - erkebiskopens geistlige råd
eller de 24 kanniker og korsbrødre. Atter en annen del tillå erkebiskopkirken
- katedralen i Nidaros. Det egentlige erkebiskopelige
jordgods synes å ha vært opfattet som erkebiskopens private eiendom,
og at den siste erkebiskop, Olaf Engelbrektsøns slektninger har regnet
sig arveberettiget til det. Det er mulig at det i datidens ennu primitive
opfatning ikke fallt så naturlig som senere å skjelne mellem
en persons privateiendom og samme persons rådighetsrett i egenskap
av øvrighet. Her spiller den katolske geistlighets absolutte uavhengighet
av staten - kongen - en viss rolle: Erkebiskopens gods var
erkebiskopens - altså her den siste erkebiskcps personlige eie, og
kunde aldri bli kongens. Når erkebiskopen ikke var mer trådte hans
arvinger til. At forholdet virkelig var dette, og at erkebiskop Olaf
Engelbrektsans slektninger søkte å dra konsekvensen av det med eller
uten held, kan selvsagt ikke fastslåes. Vi antyder det som en mulighet.
Spørsmålet kan ikke avgjøres uten ved i hvert enkelt tilfelle å undersøke
hvorledes de erkebiskopelige gårder eller parter blev disponert
etter erkebiskopens flukt i 1536 og hans senere død.
Som tilhørende erkebiskopen og i det hele erkestolen forsvinner
godset på 15 h. tallet. Når det gjelder domkapitlets serlige gods,
har Chr. III og Fr. II ved kongebreve på 1550/60 tallet stadfestet at
godset skulde vedbli å tjene til domkapitlets underhold, men ettersom
kannikene døde ut blev ingen ny utnevnt, og godsets oprinnelige formål
fallt dermed bort. Dette gods, i likhet med domkirkens og dens
forskjellige alteres gods og inntekter må da antas å være overgått i
kronens umiddelbare forvaltning og blev på 16 og 17 h. tallet etterhånden
solgt til private. Se første del, serlig 24. kapitel.
* *
Som regel kan en gå ut fra at alle hele garder i Bolsøy som
har skyld av 3 vog fiskeleie eller derover er ihvertfall oldtidsgårder
og oprinnelige. Gårder med mindre skyld er enten utgått av en eldre
større gard ved deling, eller optatt av almenningen. Gårdens opdeling
i hovedbruk skriver sig som regel fra leilendingstiden, som for
13