Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Kapitel 31.
Fanneskogens almenning - Osmarka - Osen gods.
Vi har under Kleivebygdas, særlig Istad- og Osengrendenes historie,
ofte berørt spørsmålet om hvorvidt en flerhet av gårdene er utgått av
,,almenningen” i forholdsvis sen tid. Forutsetningsvis har jeg besvart
dette sparsmål bekreftende uten å ha hatt høve til å påvise nærmere
hvorfor dette må være slik. Særlig i Bolsøybokas første del under
kap. 25 har jeg søkt å forklare hvad en forstår med begrepet almenning
og hvorledes det er oppstått og har utviklet seg. Vi kan heller
ikke her gå inn på almenningsforholdene i deres alminnelighet, det vilde
bli et altfor langt kapitel. Men for at leserne skal kunne skjønne hva
det her er tale om er det nødvendig å gi en kort sammenhengende
forklaring :
Almenningen er den grunn som ligger igjen uten å være opptatt
til eiendom av private eiere, eller med det en kaller privatrettlig hjemmel.
Altså den grunn som ikke er skyldsatt og positivt eller uttrykkelig
avgrenset som tilhørende eiendomsmessig enten en personlig eier
eller en såkalt juridisk person, som til eks. staten, en kommune, en forening,
et sameie e. l. En eiendom tilhører således ikke almenningen
fordi om den tilhører staten eller komunen når eiendomsretten grunner
seg på, til eks. skjøte fra andre.
Den grunn som ligger igjen i fjellet, skogene, ute i skjærene og
havbotten som ikke privatrettlig tilhører noen annen ifølge vår nu bestående
matrikul - altså ifølge skyldsetning (eller uten skyldsetning
ifølge hevd eller okkupasjon) er almenning. Dette kan også sies slik,
at den grunn hvorsomhelst som ligger utenfor privatrettlig bestående
eiendomsbyter (altså også utenfor bestående sameier og deres byter)
er almening. Det tales om forskjellige slags almenning, som for eks.
Kongens almenning, Statsalmenning, bygdealmenn. og privatalmenning.
Men den egentlige almenning er bare en sort, det vi kan kaller den
offentlige almenning, og som ikke er det samme som statens eiendom
selv om den daglige betegning oftest er ,,statsalmenning”)
*) Den som vil studere spørsmålet nærmere henvises til Advokat O. Solnørdals
avhandling ,,Den Trøndske Almenningsretten i Gammelnorsk Tid." Tillegg til Tidsskrift
for Rettsvidenskap, hefte 3 og 4 1933.
48