Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

619
Kleive skriver seg fra forhistorisk tid som en av de første busatte
gårder i Fanne Otting. Den absolutte alder kan ikke fastsettes med
noen nøyaktighet, den kan skrive seg fra den yngre steinalder og altså
være ca. 4000 år gammel. Men den kan også skrive seg fra bronsealderen
eller en tidsperiode som ligger tusen år senere. I alle fall har
flere hundre ættledd, sønn etter far, her dyrket jorden og stelt med fe
og fangst som jordbrukere. Gården er like gammel som selve det
norske jordbruksamfunnet. Ingen kan påvise noen eldre jordbrukbustad.
Navnet, størrelsen, godleiken og beliggenheten - alt utpeker den
som hørende under den eldste og mest ansette odelklasse. Jordsmonnet
er fra naturens side passende tørt og solvarmt med store vidstrakte
enger til alle sider, særlig i eldre tid da Romuld ennu lå under gården.
Dens samlede skyld svarte da til nærmere 6 voger, altså av de
største helgårder i Romsdal. Kleive var før Istad ble busatt den ytterste
utpost mot de store ødemarker eller almerket i Fanneskoghe. Det er
mulig at også Skalle eller endog Bratset i tidligere tid lå under Kleive.
Men sammenhengen kan ikke påvises nu. Om navnet se foran s. 29
og om de alm. eierforhold i eldre tid i innledningen til nærv. kapitel.
Kleive finnes første gang nevnt i sølvskattemanntallet av 1520.
Men da Romuld som må antas å være en del av gården er nevnt allerede
i erkebiskop Aslak Bolts jordbok 1440, blir dette den eldste kjente
skriftlige kilde. Kleive nevnes direkte under erkestolen i erkebiskop
Olaf Engelbregtsons jordbok 1530, og når den ikke nevnes i Aslak
Bolt må det antas at den part i gården, et halvt øresbol som erkestolen
eiet, er erhvervet etter 1440 men for 1530. I Aslak Bolts jordbok opplyses
det at Øistein Broke ,,Lauk” erkestolen XV pendinge, og fikk
herfor en part av Raudmold. Det vil si at han ble skyldig erkestolen
femten pendinge i bot for en eller annen, helst kirkelig, forgåelse.
Denne Øistein Broke kan ha vært eier både av Raudamold og Kleive.
Vi vet jo at disse gårder har hørt ihop. Men siden Raudamold nevnes
som særskilt gård i jordboken av 1440 er den altså allerede da skilt
fra Kleive. Den første oppsitter på Kleive som vi kjenner med sikkerhet
er Endrit på Klewe, oppført under sølffskatten i 1520 (under Kristiern
II), han er ilagt ½ lod og 1 quintin sølff i skatt personlig og dessuten
2½ mark, 4 pendinge og 5 mark sølff for jordgods. Dette siste var en
meget høy skatt og viser at hr. Endrit har vært en stor godsbesitter.
Derav kan dog ikke sluttes at han eier Kleive eller har part i denne
gård som han bruker. Kleive har på 1500 tallet antagelig tilhørt Krongodset.
Ved reformasjonen ca. 1540 blir erkestolens jord indratt under
kongen og blir heretter enten krongods eller kongen overdrar jorden