Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

563
måtte knyttes til dette. Disse har bygd seg egne hjem, og tildels
skaffet seg småbruk i Opdøls nærmeste omegn, som regel på nabogårdene
i øst og nord.
Eiere og bruk i seinere tid:
Opdøl, gnr. 60, bnr. 1, skyld mark 7,19. Kongeskjøte til handelsmand
G. Høstmark, dat. 22/3 1872, tingl. 30/3 1883. Skjøte fra Gerhard
Høstmark til O. B. Høstmark, dat. og tingl. 18/10 1910. Fra O.
B. Høstmark til Romsdals Amt, dat. 15. tingl. 18/10 1910.
Opdøl, bnr. 2, skyld mark 2,06. Testament fra Gerhard Høstmark
til søster Olava Høstmark, dat. 10/11, tingl. 7/12 1910. Skjøte
fra Olava Høstmark til Møre fylkeskommune, dat. 31/10, tingl. 16/11 1920.
Skjedsvik, gård no. 61.
Bukta omkring Opdølelvas os går ut i et nes på østsida av elva
og strandlinjen trekker. seg herfra og østetter atter tilbake mot nord.
Derved oppstår en lang bukt også forbi Opdøl. På østsiden av denne
bukta ligger gården Skjedsvik. Tunet ligger oppå bakken på østsiden
av den senkning i landskapet som motsvarer bukta. Skjedsvik grenser
i vest til Opdøl, i nord til Berg og Roaldset, i øst til Hungnes og i
syd til Fannefjorden. Landskapet er det samme som for Opdøl. Det
er flere ting som taler for at Skjedsvik og Opdøl har vært en gård.
Særlig beliggenhet og skylda, som i gamletida utgjorde tilsammen 5
voger. Altså en av bygdas største og beste garder på opptaktida.
Noe annet bevis for at gårdene har hørt sammen vet vi ikke av. Når
Skjedsvik i tilfelle gikk ut vet vi heller ikke. Det er sannsynlig at
Skjedsvik er oppstått som selvstendig gård en gang i middelalderen.
Det at også denne gård tilhørte Veøy prestembede tyder også på at
den har hatt felles eier med Opdøl. Vi finner også at Skjedsvik har
tilligget kongen framover til forbi 1630. Da går begge over til Veøy
prestebord. Derimot finner vi ikke direkte at Skjedsvik har tilhørt
erkestolen med noen del. Dette tyder på at gårdene hørte sammen
som en gård fram til reformasjonen (1536) eller litt før. Når som vist
foran erkestolens del i Opdøl synes vesentlig redusert i tiden fra erkebiskop
Aslak Bolts jordbok 1440 til erkebiskop Olav Engelbregtsons
jordbok 1530, kan det forklares ved at gården i mellemtiden er delt
og Skjedsvik frasolgt med sine to voger. Er dette riktig, er altså