Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

435
Torsteins mor var Ragna Bårdsdatter. Askjells part går også over til
den foran nevnte Hallkjell Tormodson og følger deretter den først
nevnte part gjennem alle ledd fram til Anders Bårdsøn. Torstein
Askjellsons egen part i Mjelve er tre øyrebol, som han sammen med
part i Tollåsen og annen formue arvet etter en Ingeborg Skunda.
Denne Ingeborg er antakelig den samme som Ingeborg Sigvardsdatter
som også nevnes i Rike Torsteins jordbrev som eier av Bergsvik i
Fanne otting, (nå Veøy) som hun kjøper eller overtar etter en Bård
Ekarneson. Om arveretten til denne Ingeborg Skunda har det nok
vært adskillig uenighet, som om Rike Torsteins jordgods i det heile,
som det synes særlig mellem Rike Torstein og Anders Bårdsøn. Både
Tormod Ivarson og Torstein ,,lyses som rette arfuinger” etter Ingeborg
uten at det av brevene kan sees hvem det var som til slutt ble den
virkelige arving. Hvem denne Ingeborg var vet vi heller intet nærmere om.
Treøyrebolparten i Mjelve gikk videre slik : Fra Ingeborg Skunda
til Tosten Askjellson og fra denne til Anders Bårdsøn. Herav kan vi
se at Rike Torstein og Anders Bårdsøn har levd på samme tid, og
samtidig med de tre nevnte Hallkjellsdøtre. Dette må ha vært før
1575, idet jordbrevene kjennes fra en avskrift som er datert da. Spørsmålet
blir så om vi kan finne ut hvem denne Anders Bårdsøn var:
Han var en stor jordgodseier. Hvem han var sønn av vet vi ikke, det
må være enten Bård Ekarneson eller Bård Biørnson. Den første oppsitter
vi støter på etter andre kilder er ganske riktig en Anders på
Melven som er en av de forholdsvis få bønder som er oppført i Chr.
II’s sølvskattliste for 1516-1521. Han svarer en skatt av et halvt lodd
sølv, men dessuten en skatt for jordgods av 1½ mark og 10 lodd sølv.
Dette var en meget stor skatt og representerer en betydelig formue i
jord. Det er derfor all grunn til å anta at denne Anders på Melven
nettop er den Anders Bårdsøn som nevnes så ofte i Rike Torsteins
jordbrever. Anders har altså bodd på Mjelve. Etter jordbrevet kan
det ikke sees at han eier mer enn 4½ øyrebol i Mjelve. Samtidig med
ham, eller kanskje noe tidligere, eier en Gunder Hallkjellson ni øyrebol
i Sigerset, hvilket viser at Mjelve må være større enn hva disse
4½ øyrebol uttrykker, og at Sigerset er utgått fra Mjelve før jordbrevets
tid. Sigerset var nemlig overdratt til Gunder Hallkjellson av Bård
Biørneson, som må være betydelig eldre enn Anders Bårdsønn, selv
om han ikke er Anders’ far. Det er følgelig på Anders’ tid ihvertfall
en eier til i Mjelve, og denne finner vi i det samme sølvskattemanntallet
av 1516-21. Det er Rannigh i Melven. Hun skatter ikke
særskilt for jordgods, men bare det at hun er med i sølvskattlisten og