Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Finnes det at den da har tilhørt enten en kirke, et prestebol, erkestolen
eller et kloster vet man at gården eller den del som har vært
på slik eiers hånd ikke lenger var bonde-odelsgods, men allerede i
middelalderen var overgått til leilendingsgods. Erkebiskopgodsets og
klostergodsets skjebne etter reformasjonen er her noe uklar. Erkebiskopen
og hans råd --- domkapitlet - hadde rådigheten foruten
over det egentlige erkebiskopgods også over Trondhjem Domkirkes store
godssamling. Alt dette gikk under navnet ,,Sanct Ollufs Jorder“.
Erkestolen med Trondhjems Domkirke har eiet større eller mindre
parter i følgende gårder i det gamle Fanne otting, ifølge Aslak Bolts
jordbok (ca 1440); se første del s. 184-188. Soleimon (Solomdalen?)
Hiællasætre (Hjelset) Raudhamold (Romuld) Updølo (Opdøl), Huanes
(Hungnes) Elgiså (Elvsås) Berg, Bolsøya, Wigh nest Sellisnes (d. e,
Vik i Veøy), Fuglasæthre (Fuglset) Fannebostodom (Fanbostad). I
erkebiskop Olaf Engelbrektsøns jordbok nevnes videre følgende gårde,
som ikke nevnes i Aslak Balts jordbok: Molde, Reknes, Strande,
Lillebostad, Kleiffue og Rødwiken. Dessuten nevnes som erkestolen
tilhørende jordgods under Fanne otting: Treggerboell og Scorpo,
men disse gårder kan ikke sees noen gang å ha tilhørt Fanne otting
eller Bolsøy prestegjeld. Dette må altså være jordgods som ligger i
andre ottinger, men hvis eier har bodd i Bolsøy. Erkestolens jordbøker
inneholder tallrike eksempler på slike forvekslinger, og av dette
har serlig Amund Helland latt sig forlede til ikke bare å konstruere
en fullstendig forvirret ottinginndeling av gårdene, men til også å flytte
gårder i andre ottinger over til Fanne eller Bolsøy. Se hans Romsdals
Amts Beskrivelse, serlig under Bolsøy Herred. Disse gårder kan
man følgelig ikke gjenfinne i Bolsøy herreds matrikul, hverken nu eller
tidligere. Helland opfører dem derfor som ,,forsvunne navn eller gårder“.
* *
Når og hvorledes erkestolen, kirkenes og den øvrige geistlighet
har erhvervet sine mange gårder og gårdparter er i det enkelte vanskelig
å fastslå. Det skjedde som tidligere vist litt etter litt helt fra
kristendommens første dager. Når det gjelder serlig erkebispegodset
i Bolsøy, finner vi enkelte holdepunkter, serlig i Aslak Bolts jordbok.
Her nevnes for Romulds vedkommende at en Øisten Broke måtte avstå
(en del av) gården til erkebispen. Av Berg måtte en Pæder Anbjørnson
avstå et øresbol til erkebiskop Eskild (Askel). Thore Teiste
har avstått et halvt markabol i Bolsøya med tilliggende selveide, og
en Sakse Gunnarson har makeskiftet en part i Bolsøya til erkestolen