Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Moldegård, gård no. 20.
Om navnet se foran side 20. Opprinnelig og helt ned til ca.
1740 var gårdens navn Molde i mere eller mindre forvredne omskrivninger.
De personer som har navn fra gården heter også inntil da
med etternavn Molde - som f. eks. i fogedregnskapet 1738 Johannes
Knudsøn Molde, og således i alle offisielle regnskaper, matrikler og
manntall inntil da. Strandsitterstedet, senere ladeplassen, som var vokset
fram fra 1500 tallet på gårdene Reknes og Moldes grunn i fjæren benevntes
enten strandsitterplassen eller ladeplassen udi Molde fjære eller
senere udi Molde. Da ladestedet fra 1742 er opphøiet til kjøpstad må
der i denne navneskikk av rent praktiske grunne skje en forandring,
hvorfor navnet herefter offisielt blir brukt på byen, mens gården og de
personnavn som utledes av den får tillegget -gård - altså Moldegård.
Gården ligger på Fannefjordens nordside ved Reknesbuktens østre
del og rundt Moldenesset med den østenfor liggende Moldebukt. Til
gården hører også øyrekken fra og med Seterøya i øst til og med
Hjertøytangen i vest på en strekntng av nesten 5 km med tilliggende
holmer og skjær, unntatt Reknesholmen og Bjørsetholmen. Forsåvidt
grenser altså gårdens område i syd til Storfjorden. I vest grenser den
til Reknes gård. Opprinnelig synes Moldeelven å ha vært grensen til
hammerkanten opp for fossen. Ved den senere Øvre vei i Molde