Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

42
fisk. Dette siste var nettop landskylden (matrikulskylden) for en normal
hel- eller fullgård i Bolsøy og Romsdal i det hele.
1 vog var 3 pund, og ett pund 24 merker. När en da f. eks.
eiet 1 vog i en gård, hvis samlede skyld var 3 vog, eide en altså
nøiaktig 1/3 del av gården. Eide en bare 1 pund var parten følgelig
bare niendedelen av gården. Hvis ens gårdpart bare var 12 merker,
hadde en altså bare en attendedel av gården.
Slik uttrykkes det når en eiet jord og slik når en leiet jord.
Gårdpartens eller jordens kapital- eller bruksverdi uttrykkes m. a. o.
ved den årlige leieavgift, betegnet her i Bolsøy ved ,,fisk”. Da den
første matrikul organisertes i 1661/69 var det slutt med landskyldens
betaling i fisk; det var korn eller penger her i Romsdal, og den
gamle fiskeleieskylden var altsä da omregnet i korn eller i penger.
Også for dem som selv eiet og drev sine gårder blev jordveien
- gårdparten - regnet i landskyld; svartes det ingen årlig landskyld
skulde det fastsettes ved skjønn hvad en rimelig landskyld vilde vært
om gården eller parten hadde vært bøksel -- d. e. leilindingsgods.
Når vi før 1820 - 1800 tallet snakker om gårdparter og enkelte bruk
i en gård - et gårdsnummer må vi være merksam på at ennu var
som regel partene og brukene i en gård ikke utskiftet med teiger svarende
til jordskyldanpartene. Hele gården, alle parter og bruk lå som
et eneste fellesskap, sameige, hvori hver parteiger var delaktig etter
sin landskyld og drev sams eller hver sine åkrer og ekrer, slåtteteiger,
enten fast eller i ärbyte. Unnataksvis kunde det dog være slik at en
parteiger eller et bruk i en gård på ett eller annet vis en gang i tiden
hadde fått sitt for sig sjøl. Grunnen til det var da oftest at en
eneeigar-gård var blitt delt på to (eller flere) slik at selve jordvidden
var blitt delt. Men det kunde også komme av at en bureiser, en
,,nybøling“ eller ,,nymenning” hadde fått lov å sette sig ned i utmarka
- f. eks. i almenningen. Her fikk han da et utmål, en vidd for
sig sjøl. Men likevel blev hans bruk uttrykt eller betegnet i så og
så mange pund eller merker, svarende til hvad bruket var verdt i årlig
landskyld eller leie.
Serlig av hensyn til beskatningen var dette nødvendig. Landskyldbeløpet
var m. a. o. også som regel skattegrunnlaget både for de
faste skatter som ledingen og for ekstraskattene.
I skattemessig henseende sattes gårdene også i klasse på annen
måte. En fullgård eller helgård var på 3 vog og derover. Var landskyiden
under 3 vog var det en halvgård og var den under 1 ½ vog