Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

191
oppetter Moldelia og Moldeheiene (Reknesheiene) vil bli trukket inn i
bebyggingen.
G.no. 24 brn. 2 Reknes av sk. etter matr. 1907 M 17,33. Enkemadame
Leth (kjøpmann Nils Andreas Leths enke f. Valborg Johanne
Gørvell) overtok denne Reknespart ved skiftebrev av 12/10 1853.
Allerede 24/1 1860 skjøtet hun gården til sin eldste sønn Ludvig Arnoldus
Leth, som da er 24 år gammel og juridisk kandidat*). Han
innehar gården helt til 1902, altså i over førti år, og driver den under
personlig bestyrelse. Hvad som er sagt om Gørvellfamiliens forhold
til slektsgården, gjelder i samme mon også Ludvig Leth. I de første
10 år av sin eiertid drev han betydelige praksis som overrettsakfører
i Molde, likesom han deltok i den offentlige politikk, og representerte
Romsdalsbyene på Stortinget i en periode i 70-årene. Fra 1877 innehar
han Romsdals fogedembede, og fra 1892 er han amtmann i Romsdals
amt. Amtmann Leths nærmere biografi hører under personal- og
slektshistorien, hvorfor vi ikke går nærmere inn på den her. Amtmann
Leth overdrar sitt bruk i Reknes til sin sønn overrettsakfører Nikolay
Leth ved skjøte tinglest 14/4 1902. Denne hadde da i flere år bebodd
,,Gamle Reknes hovedgård”, d.v.s. det av Generalauditør Koren innrettede
hus ved Boybakken, som tidligere hadde tilhørt John Ord. Som
før nevnt lot overrettsakf. N. Leth nu dette hus rive og bygget i 1890
årene det våningshus som den senere generasjon kjenner fra Molde,
advokat Anton Holms forretnings- og privatbolig, og etter hans tid fylkeslege
Haugs (inntil Moldes brann i april 1940 Møre Fylkes Ruteselskaps
og Fylkeslege Hegboms kontorer**). N. Leth drev ennu Reknes som
gårdsbruk. Men vilkårene for slik drift ble mindre og mindre gunstig
som følge av den framskridende utparsellering og bebygging. Ved
skjøte av 17. juni 1911 solgte orsakf. Leth hele sin del av Reknes til
Bolsøy kommune, som fremdeles innehar dele av innmarken og hele
skog og utmarkarealet. Resten av innmarken er etterhånden gått inn
under tettbebyggingen.
Når det gjelder begge hovedbruk av Reknes er jordbruknæringen
overtatt og ført videre av eierne av de mange mindre gårdsbruk som
er reist i de øvre og yttre deler av gården, dels som nye heimer, dels
som arvtakere etter gårdens plassbrukere.
*) Som påvist før av innehadde fru Carstens 1/3 del av gården ihvertfall som
bruker til 1860.
**) Amtmann Leth bodde selv også mens han eiet Reknes i ,,den gamle skolegård”
- senere overlege Smitts.