Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

40
ingen av disse gårder noen gang har ligget under Fanne otting eller
i Bolsøy prestegjeld og herred. Når de er opført under Fanne, er
det skjedd fordi eieren av vedk. gårdparter har bodd i Fanne enten
da gårdpartene kom under erkestolen og helst da, eller senere da
vedk. jordbøker blev nedtegnet. Dette gjelder som likeledes nevnt
før flere av de gårder og gårdparter som erkestolens jordbørker omfattet
ikke bare i Fanne otting, men også i Romsdal og vel også i
andre distrikter i det hele.
*
*
Vi har foran bare befattet oss med de egentlige gårdsnavn. Og
oprindelig representerte disse navn også alle bustader i Fanne otting.
Men etterhånden som gårdkløvingen skred fram opstod der en rekke
nye navn, stadig flere, en utvikling som fortsetter den dag i dag. I
begyndelsen av gårdkløvingen blev gårdens fellesnavn benyttet også
for de nye gårder eller bruk som gikk ut. Men det blev etterhånden
almindelig å gi disse nybruk serskilte navn forskjellig fra gårdens og
hvis da det nye bruk i senere matrikler fikk selvstendig gårdsnummer,
blev navnet altså også et selvstendig gårdsnavn. Mange av de nuværende
Bolsøygårde har fått sitt navn på denne måten. De nye
navn blev da skipet på forskjellig grunnlag. Som oftest ved stednavn
som var vel kjent og nyttet fra den gård hvorfra de nye bruk gikk
ut, som f. eks. de foran omh. tallrike lien-navn. Eller navnet kunde
bli gitt etter den første bureiser på den nye gård eller det nye bruk
som f. eks. Sigridaseter, Ellingsgården, Roaldset e. l. Selv etter at
gårdkløvingen var nådd så vidt at de fleste gårder var opdelt i flere
hovedbruk bevarte hvert av brukene som regel gärdens fellesnavn
uten noe særnavn. Dette var navnestillingen i sin almindelighet helt
fram til begyndelsen av dette hundreår, ennskjønt det i annen halvdel
av 18 h. tallet nok var innledet en egen navneskikk således at de
bruk som utgikk fra en eldre gård foruten gårdens navn også fikk
hvert sitt sernavn. Denne navneskikken blev lovfestet ved lov om
skylddeling av 1908, og siden den tid har hvert bruk som utgår fra
en gård sitt eget særnavn eller bruksnavn. De eldre hovedbruk derimot
som har bestått fra før matrikulen av 1836 og eldre matrikler
bærer gårdsnavnet fremdeles, selv om det kan være mange hovedbruk
om samme gårdsnavn.
Det er ikke mulig innenfor rammen av dette avsnitt å gjennemgå
alle de særnavn som de enkelte bruk under gårdene har. De aller
fleste av disse er nyere navneskipinger som skriver sig fra de siste