Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

459
Fra Peder Olaus Ulleland til Kristen T. Vorpenes, dat. 4/4, tingl. 15/5
1918. Fra Kristen T. Vorpenes til Søren K. Vorpenes, dat. 21/11 1936,
tingl. 16/1 1937.
Hjellset, bnr. 4, skyld mark 3,99. Skjøte fra Morten Eriksen til
Erik Mortensen, dat. 21/5, tingl. 13/6 1863. Fra Erik Mortensen til
Morten Eriksen, dat. 18. tingl. 21/10 1872. Fra Morten Eriksen til
Anders Arnesen Rake, dat. og tingl. 14/10 1875: Auksjonsskjøte til
Iver Eriksen Mork, dat. 15/6, tingl. 1/7 1887. Skjøte fra Iver Eriksen
til Erik Iversen, dat. 24/5 1913, tingl. 27/3 1914.
Hjellset - Uraheim, bnr. 5, skyld mark 0,12. Skjøte fra Kristian
Vorpenes til Edvin Vorpenes, dat. 26/9, tingl. 28/10 1936.
Uren, gård no. 48.
Gården ligger på Fannefjordens nordbredd østenfor (innenfor)
Hjellset, og grenser i vest til denne, i nord til gården Hjellset, i aust
til gnr. 49 Uren øde og i syd til Fannefjorden. Om navnet se foran
s. 24. Det er naturligvis lendet - urforekomster - særlig umiddelbart
ovenfor tunet som har gitt bustaden sitt navn. Libakken er her
rykket like ned til sjøen, og innbøen er temmelig bratt. Riksvegen
skjærer også denne gårds innbø like ved fjørgaren.
Uren er en yngre gardskiping - av herredets yngste. I våre
kilder sees den nevnt første gang i krøtterskatten i 1657, hvor Troen
Vren og Halsten Vren oppføres med 3 kiør, 3 geder og 3 får, og skatter
herfor 1 ort for kjyrne, og 9 skill. for småfeet. Hvilken gård Uren
er utgått av eller om den i det hele er utgått fra annen eldre gård eller
opptatt i almenning er ikke klart. I 1657 oppføres også en gård (bruk?)
Wren med Halsten Olsen som bruker med 2 kiør, 6 geder og 5 får,
og samme skatt som Troen og Halsten Vren. I jordboken (matrikulen)
av 1661 forekommer ikke noen av disse bustader nevnt. Heller ikke
kan de sees i prestens manntall av 1665. Men i matr. 1669 nevnes
W-ren med Halsten Olsenn. Skylden er bare 6 merker fiskeleie, og
eier er Bolsø kierche. Men Vren og Troen er forsvunnet. Hvad det
kan komme av at denne bustad i 1657 oppføres med Troen og Halsten
som brukere under ett, og en Halsten Olsen som bruker på Wren
eller W-ren er høyst uklart. Det ser ut til å ha vært to Halstener.
Halsten var ved denne tid et nokså almindelig navn i Hjelsetbygden