Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Det er det sandsynlige at navnet da også er av forhistorisk ophav og
har tilhørt gården siden den var optatt som jordbruk.
Gnr, 100. Bjerkelien : 1623 berkelin, 1633 likeså, 1646 Bierchelien,
1650 Bierchelij, 1657 Birchelien, 1661 Bierchelij, 1665 likeså,
1669 Biercheli, 1723 Bierchelien, 1763 Bierchelie. Navnet er et stednavn
under eldre gård og optatt antakelig på 16 h. tallet. Det kan
muligens være eldre som gårdsnavn, idet gården eller den jord som
senere blev gården i middelalderen tilhørte Kleive kirke.
Gnr. 101 Talset og 102 Talsethagen: 1596 thalsett, 1603 Talleszett,
1611 Thallsett og Talsett, 1623 thallszett, 1633 likeså, 1645 Thalsett,
1646 likeså, såmt Talset, 1650 Thaldset, og Taldset og Thaldsett,
1657 Talsett, 1661 Tallset, 1665 Talset, 1669 Talsett, 1723, 1762 Talset,
1801 Tahlseth. Den eldste form for navnet som er kjent finnes
i Rike Torsteins jordbreve som kjennes etter en avskrift av 1575, men
som er betydelig eldre, antakelig fra de siste 14 h. tall eller de første
15 h. tall. Her skrives navnet Thagalsetre. Dette må derfor antas å
være navnets oldnorske form. Navnet antas å være gårdens oprindelige
og skrive sig fra forhistorisk tid, idet gården hører blandt de oprindelige
fullgårder. Talsethagen er en senere gårdskiping utgått av
Talset, og har fått navnet hagen av hage, som det vanlige ord for
inngjerding. Navnet har vært skrevet i 1669 i to ord Talset Hagen
og 1723 Talset Hagen, 1763 Talsethoug, 1801 Talsethagen. Navnet
Talset: Navneleddet tagal er vanskelig å forklare. Ordet betyr som
i nynorsk taus, stille og derav kunde man kanskje tenke på stille bustad,
ensom e. l., men tydningen blir usikker. O. Rygh antar at
navnet er det samme som gnr. 36 Talset i Nesset, som i Aslak Bolt
er skrevet Telgsætre og som har formene Tolszett og Toldsettir samt
Thalsett. Han forklarer derfor navnet med plantenavnet Telgr d. e.
bregne (sml. ormetelg). Dette kunde gå an å være sikkert nok, hvis
man ikke for Bolsøygårdens vedk. hadde formen Tagalsetre, men denne
form viser altså at Nessetgården Talset ikke behøver å være det
samme navn som Bolsøygården Talset.
* *
Foruten de foran gjennemgåtte gårdsnavn finnes der i eldre
jordbøker vedr. Fanne otting forskjellige navn som ikke lenger gjenfinnes
i herredets matrikul og som en heller ikke kan se er opgått i
andre gårder. Dette gjelder således gården eller gårdparten Scorpo
nevnt i Aslak Bolts jordbok samt gården eller gårdparten Treggerboell
nevnt i Olaf Engelbrektsons jordbok. Som foran påpekt antas del at