Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

687
boel ejer og bøxler. Ingen huusmand. Aflagt sætter 1 f. fra gården,
skoug til brende Fang. Ingen qværn, intet fiskerie. Er en Marcke
gaard af samme beskaffenhed som ovenmelte gård Sollien. [Er en
Marcke Gård, ligger i sollien, 8¾ miil fra haved, middelmådig god
jordart, temmelig viis til korn, Goed til eng, tungvunden, ingen lejlighed
til rødning.] Sæd: 2½ td. hafre. Høeavling: 16 læs Høe. Creature:
1 hæst, 3 kiør, 2 ungnød, 4 småfæe. Taxt efter gl. matr.: 1 vog.
Hvor lenge det nu er siden gården gikk over fra Kongens eie
til Wedøe presteboelig (prestebord) kan vi ikke si, men antakelig er
det skjedd rundt 1660. Det er som nevnt under den alm. oversikt
over Osmarkgårdene meget som taler for at de gårder som på 15. og
tildels 16 h. tallet er i kongens eie har tilhørt erkestolens gods før
reformasjonen, og ved denne ble inndradd under kronen, som atter
har forært dem til Wedøe prestebord eller sogneprestembede. Imidlertid
finner vi ingen av disse gårder innenfor Istad nevnt i noen av erkestolens
jordbøker. Forklaringen herfor er da den at disse gårder ikke
har vært opptatt som gårdsbruk så tidlig som ca. 1530, da den siste
av disse jordbøker ble utarbeidet (Erkebiskop Olav Engelbregtsons).
Men som før påpekt er det allerede i Aslak Bolts (1440) antydninger
til at erkestolen eier gods på Osmarken eller i Fanneskoghe som det
heter i denne jordbok. Det opplyses nemlig at erkestolen eier et
fischewatn udi Almerket nordr yfir fiellenn a Ryodum, d. e. nordenfor
fjellene i Rød sogn. Og det blir da i Osen. Erkestolen eier etter dette
Osvatnet,*) men dette kunde den ikke eie uten samtidig å eie grunnen
omkring - altså selve almenningen. Det er ihvertfall vanskelig å finne
noen annen forklaring på at Wedøen prestebord er eier av alle gårder
østenfor Istad fra 16 h. tallet, mens gårdene før i etterreformasjonstid
var krongods.
Matr. 1763 oppfører Wedøe presteboelig som eier og Jacob Jacobsen
som bruker og bøkselmann. Denne Jacob er en sønnesønn av
den Jacob som oppførtes i folketellingen 1701 som 40 år gl. I 1800
er det kommet ny bruker, nemlig Lage Eriksen Seter.
Folketellingen 1801 oppgir følgende beboere på Sætter (Hatlen):
1. fam. Lage Erichen, gårdbruger, 37, Marith Hansdtr. kone, 36.
Deres børn: Erich, 10, og Hans Lagesen, 9, Kari Lagesdtr. 4. Tjenestefolk
: Thosten Pedersen, 24, Magreth Stephensdtr. 25. Opfostringsbarn
Karen Olsdtr. 5 Huusbondens Moder Karen Erichsdtr. 64, enke i 2.
ægteskab, lever af vilkår. Christen Olsdtr. 66, lejeboende, enke i 1.
ægteskap, lever af almisse.
2. fam. Ole Ejnersen, 48, huusmand med Jord, Elli Arnesdtr.
*) Muligens del i Fosterlågen.