Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

756
Sagbrukene i Osen.
Vass-sagen bredte seg med stor fart rundt Fannefjorden da den
først ble tatt i bruk her rundt 1550. Skogens verdi auket, og det ble
stor etterspørsel etter skog og saugleyer (sagplasser med årgangs vatn)
på slike plasser hvor det var rikt med skog lett tilgjengelig. Intet sted
var disse vilkår så godt forenet i Romsdal som i Osen. Her stod urskogen
ned til fjorden i Osen og ved Fannevatnet. Milevis strakte
skogen seg østover til Gussiaas og Skjørsæter med unnabakkedrift ned
til vatnet på alle kanter, og siden isveg eller fløtning ut til Osen og
og saugleyerne. I Oselva, Gussiaaselva, Sotaaen og Bordalen var det
utmerkete saugleyer for drift av oppgangsaug med undervasshjul. I
Oselva ble det kanskje noe lang sagrenne, men det var vatn nok. Det
måtte derfor forutseltes at Osen ble et sterkt søkt sted når det gjaldt
anlegg av vass-sager. Det slo også til. Allerede i sagskattmanntallet
1596 finner vi futen Jacob Pedersøn på Vestnes oppført med en floumbsaug.
Etter det vi vet fra Holsbødommen av 1605 er det Bordal saug
det her siktes til. Hermand Mumme nevnes samme sted som eier av
en floumbsaug som sikkert også ligger i Osen. Bordalsagen går senere
over til gjermundnesfuten Anders Iffuersøn gjennem giftermålet
med Jacob Pedersøns datter, Inger Jacobsdatter, som oppføres som eier
av Bordalsaugen lenger ute på 16 h. tallet, antakelig som enke. Mumme
oppgir sin årsskur 1596 til 217 thøllter bord ,,onde och gode”, mens
kvantum ikke sees oppgitt av Vestnesfuten. Etter bordtienden som
var 1½ thøllt har Bordalsagen skåret bare 15 thøllter. I 1603 gjenfinnes
Hermand Mumme med trende flomsauger. Iallfall to av disse
ligger i Osen. I lensregnskapet for sakfallet (mulkter) 1603 er anmerket
flg. ved en mulkt: ,,Hallduor Saugmester for han slog Niells saugmester
gaf penninge 1 daler". De to saugmestre er altså røket uklar.
Denne Halduor saugmester sees senere på et plassbruk under Asphol.
I 1617 oppføres Hermand Mumme foruten med tvende sauger udi
Aaesszen også med tuende sauger udi Soetten, og har oppgitt på disse
300 thøllter bord som årsskur. Han gjenfinnes utover til 1646 i hvert
sagskt.mnt., dels med trende sauger udi Aaesszen og Soetten. En
Johan Mumme finnes også som sageier her fra 1633. Inger Jacobsdtr.