Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

446
fra den tid da dampskibsruten Ålesund -Molde-Eide (senere Hjelset)
var hovedpostrute for Romsdals amt i forbindelse med Kristiania-Bergen-Trondhjem
(Eideruten-Hjelsetruten). Rutens endestasjon var før
veganlegget Hjelset-Battenfjorden ble åpnet, ca. 1900, gården Eide.
Derfra gikk landposten ved hesteskyss til Battenfjordsøra med postskifte
på Furset i Øre. Etter at vegen var ferdig fra Hjelset ble endestasjonen
henlagt dit. Minnesmerket på Mjelve er den solide sokkel til en
fyrlykt som var anlagt her (visstnok av vedk. private dampskipsselskap)
som står igjen nede i fjæren eller litt ute i sjøen.*)
Eiere og fordeling i bruk i senere tid:
Mjelve, gnr. 46, bnr. 1, skyld mark 6.67. Odelsskjøte til Nils
Nilsen fra Henrik Øwre. Skjøte fra Nils Nilsen til Amund Iversen
Grønnes, på et stykke jord Lillebyen, dat. og tingl. 26/6 1841. Fra
Nils Nilsen til Knut Andersen Nedre Brokstad, på ½ av Saugpladsen
med påstående saugbrug, dat. 3/11, tingl. 7/12 1841. Fra Nils Nilsen
til Erik Nilsen på ½ delen av denne gård, dat. 24, tingl. 27/6 1873.
Fra ds. til Nils Nilsen på ½ delen av denne gård, dat. 24, tingl. 27/6
1874. Fra Erik Nilsen til malermester Johan N. Mjelve på ½ delen av
denne gård, dat. 7/10, tingl. 18/10 1878. Fra Nils Nilsen til malermester
Johan N. Mjelve på ½ delen av denne gård, dat. 1/2, tingl. 21/10
1881. Fra Mali Mjelve i uskiftet bo etter Johan Mjelve til sønn Johan
J. Mjelve, dat. 29/10 1923, tingl. 15/5 1935.
Mjelve - Lillebyen, bnr. 2, skyld mark 1,39. Skjøte fra Nils
Nilsen til Amund Iversen Grønnes, dat. og tingl. 26/6 1841. Fra Amund
Iversen til Nils Nilsen, dat. og tingl. 26/6 1846. Fra Nils Nilsen til
Peder Nilsen, dat. og tingl. 21/10 1852. Uskiftebevilling for Peder
Nilsens enke Lassine Eriksdatter, dat, 2. tingl. 14/11 1878. Skjøte fra
Johan Nilsen Mjelve til Erik Pedersen Mjelve, dat. 19. tingl. 20/10 1882.
*) Konsulent Asbjørn Heggem har meddelt meg følgende: ,,Det er ikkje nemnt
noko om setrer i Bolsøy. Dei fleste gardsbruk hadde sommarseter. Ellingsgården
skulde ha seter som låg omlag 2 km n. a. for gården i 260-280 m høgde over havet.
Det var sumarseter, men hev vore nedlagt fyrr 1800.
Ekren skulde etter sagnet ha seter på Gunhildseter i Langdalen - kva som er
rett tore eg ikkje segja noko om. Sigerset og Hatlen hadde ogso seter - dei lag
mest jamsides - Sigersetsetra noko lenger vest - 1½--2 km fra garden og i 250
-300 m høgde over havet. Dei veit ikkje om nokor setring dei siste 150 år, so ho
er nedlagd fyrre 1800. Skjersli hadde nok ikkje seter, men Skjerså hadde, og ho
gjekk under namn av Øydegardssetra. og låg i Mielvedalen i ei høgde av 250-300 m
o. h. Mjelve hadde ogso si seter i Mjelvedalen -- Mjelvesetra - omlag 3 km n.n.v.
fra garden i ei høgde på 400-450 m o. h. Denne setra var ogso nedlagt fyrr long
tid sidan, fyr 1850. I alt i alt hev det vore over 90 setrer i Bolsøy, so det syner at
beita skulde nyttast på beste måte.”
(Ellers viser vi om seterbruken i Bolsøy til matrikulkommisjonens opplysniner
i 1723, som så langt det har vært mulig er gjengitt under hver enkelt gård. Ved
matrikulrevisjonen i 1866 kan det ikke sees at kommisjonen har tilført noe om seterbruk.