Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

12
prestebord samt Bolsøy kirke med hver sine parter av forskjellig størrrelse.
I 1669 angis istedetfor Chr. Urne en Johan Frimand eier av en
tilsvarende part, mens kirkenes og prestebordets parter er de samme.
Røvig eies i 1650 og 1661 av statholderen (P. Vibe), i 1669 av
Obersten (v. Howen).
Hvor merkelig eierforholdet kunde arte sig med slike gårder som
var kommet over i kirkens eller geistlighetens eie gir gården Eikrem
et slående eksempel på. Denne gård var visstnok tidlig i middelalderen
gått helt over i geistlighetens eie, og ved reformasjonen (1536)
er eierforholdet følgende :
Bakke kloster eier 2 vog 1 pund
Kongen eier 2 pund
Veøy kirke eier 1 pund
Veøy prestebord eier 1 ½ pund
Bolsøy kirke eier 1 pund
Vågøy kirke eier 1 pund
I 1661 er eierforholdet det samme bortsett fra at kongens part
nu er overgått til Peder Vibe, som nu også eier Eikremgjerdet
med ½ vog.
I 1723 er Bakke klosters part overgått til fogd Børge Eeg og
Wibes part til oberst v. Howen, mens kirkene og prestebordet
framdeles eier sine parter.
* *
Det er forholdsvis greit å følge kirke- og prestegodsets skjebne
etter reformasjonen. Vi har vist utviklingen i bokens første del.
Uklarere er det å se hvorledes det gikk erkestolens og klostrenes gods
i Bolsøy. Det ser ut til at Bakke klostergods har vært oprettholdt
forbi 1670, og at klostret ved denne tid framdeles var eier av en betydelig
part i Eikrem. Reinsklostrets gods må ihvertfall ha vært oprettholdt
til 1669, idet klostret ennu eier en part i Strande. Erkestolens
jordgods i Bolsøy er derimot forsvunnet på et meget tidlig tidspunkt.
Det ser ut til å ha vært inndradd under krongodset temmelig
snart etter reformasjonen, og solgt til private. Mange av de gårde
hvor erkestolen var parteier før reformasjonen sees å være kommet
over i statholderens - fra ca. 1650 - hr. Peder Vibes eie. - Flere
sees erhvervet av privatfolk, som stod i nær slektskapsforhold til de
siste erkebiskoper, Gaute Ivarson og Olaf Engelbrektson, f. eks. Mollde
og Reknes, og visstnok også Hungnes (,,hustru Mieldred“). Rike
Torsteins jordgods i Romsdal, ,,Mielffue guodz”, se første del s. 290