Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

eller kongens vegne som eier av Holsbø gård, og det er mulig at det
var ugreie mellem denne gårds og ,,gården” Indergiæres grenser. Men
dette ser ikke ut til å ha vært hovedsaken. Det forsvinner også under
sakens videre gang. Ganske visst kommer laugrettet inn på en grensebestemmelse
mot indre Giære. Men noen særlig tvist i så måte ser
det ikke ut til å ha vært. Hovedsaken synes å ha vært et privat oppgjør
mellem fogden Jacob Pedersøn og Anders Hurrel og Rasmus på
Farstad som eiere ,, af Osmarken“ om Bordalselven og sagen. Dette
påstod nemlig futen tilhørte ham og hans arvinger privat etter kjøp
fra Niels Bille. Det ser derfor ut til at grensegangen mellem kronens
gård og Holsbøen og Inder Giære bare har vært et påskudd for futen
å få søksmål i gang (for statens regning?) mot naboerne for å få klarhet
i sin eiendomsrett til Bordal saug, elv og skoug. Almenningsspørsmålet
forsvant også under behandlingen i laugrettet. Vi gjenfinner
i denne saken antakelig de menn som Thomas Langved og Ole
Ausnes m. fl. er arvinger og etterfølgere etter når det gjelder jord i
Osen. Se foran under forskjellige gårder.
Holtsbø nevnes i kongens jordbok av 1611 med 1 vog i landskyld.
Leilendingen heter i 1614 Findt i holdsbøenn, han er kongens
leilending. Dreng Andersz Holdsbøenn for fulldt lønn. Findt er oppført
også i 1617 og i 1619 svares landskyld til kongen. 1621 Finnd
Holtsbøen skatter av thunde sauger, han har to drenger for full lønn,
Bjørn og Joenn Holdtsbøen. 1633 oppføres Find Hollsbøen som odelseier
av ½ vog - uvisst om i Holsbøen - Biørn dreng. Framleis to
sauger som beskattes med 4 daler i penge og 10 thyllter bord. 1633
framleis Find som bruker, Knud som dreng. Samme sauger, nu med
skatt 2 dlr. 7 tylter bord.
1646 gården oppføres som ødegård (klasse)
med Olluff som bruker på Holdtzbøen. Olluff Alfsøn dreng. 1650:
Gården er nu som kong Chr. IV’s øvrige store jordgods i Romsdal
o. a. steder overgått til hans svigersønn statholder Hannibal Sehested.
Men det er mot slutten av dennes makt, og godset og bl. a. dette
Holtsbøen faller tilbake til kongen som senere overdrar det til lensherre
Peder Vibe i Trondhjems len. Tjenestedreng Erich Holdtszbøe
for half lønn. Krøttertallet 1657 oppfører: Oelle Holsbøe 1 hest, 17
kjyr, 10 geit, 8 får og 1 svin. Jordboken 1661: eier welborne hr. Peder
Wibe med ½ vog, bruker og leilending Oelle Holdtzbøen. Det går
fram av prestens manntall 1665 at denne Oelle er en sønn av den
første bruker Findt vi traff på gården. Han er f. 1609 og har i 1665
sønnen Findt Olsen 23 år som ,,bruger ihob” med faren. Tjener Arne
Jensen 16 år, knegt (soldat) Pouffel Olsen 23 år. Landskylden (matr.