Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

449
af følger da at Eiendomme som henhøre til samme Thinglag og ansees
for at være af lige Godhed skulde gives samme Proportionstal. - -“
Ved vurdering av gårdenes godhet var det i loven i dens $ 28
gitt følgende nøyaktige forskrift:
,,Ved Sammenligningen skal der tages Hensyn til alle enhver
,,Eiendom tilliggende Herligheder af Jordvei, Skov, Sæter, Havnegange,
,,Rettighed til og bekvem Beliggenhed for Fiskeri på dens Grund eller
,,i Indsø, Elv eller Våg, Vandfald, Jordbundens større eller mindre
,,Frugtbarhed, Kornhøstens Sikkerhed og øvrige særdeles Natur-Fordele,
,,Servitutter på andre Eiendomme, Brugsrett i Alminding, Jordens Be-
,,kvemhed til at modtage Forbedring (forsåvidt den kan opnåes uden
,,ualmindelig Flid og Bekostning) Udsæden, Avlingen og Kreaturholdet
,,efter forsvarlig Drift, den større eller mindre Lethed hvormed dens
,,Produkter kan høstes og afsættes, hvad der årlig kan hugges i Skoven
,,uden dens Forringelse, samt øvrige Rettigheder som kan forhøie en
,,Eiendoms Værdi fremfor en anden. Derimod skulde Bygninger, Berg-
,,værker, Malm- og andre Anvisninger, Fabrikker, Saugbrug, Kværne-
,,brug, Stampemøller, Teglværker, Kalkbrænderier og andre deslige på
,,Eiendommen værende Indretninger ikke tages i Betragtning til at for-
,,høie Eiendommenes indbyrdes Værdi-Forhold. - - "
Etter disse forskrifter ble så matrikulen innført ved kgl. res. 1838,
istandbragt og utgitt i trykken i 1840. For Bolsø som ellers for alle
rikets tinglag, bærer matrikulheftet denne tittel:
,,Fortegnelse over Jordebrugene og deres Matrikulskyld, således
som samme befandtes ved 1838 Aars Udgang. Bolsø Thinglag af
Romsdals Fogderi, affattet ifølge Kongelig Resolution af 29 December
1838.”
Her er da matrikulskylden (skatteskylden) for første gang oppført
i Daler, Ort og Skillinger.
Dette er uten sammenlikning den viktigste kilde til kunnskap om
Norges gårdsbruk som hittil er offentliggjort, når det er tale om tida
for 1838.
Alt i 1850-åra var det imidlertid inntrått såvidt merkbare endringer
i jordbrukenes innbyrdes verdiforhold at det ble antatt nødvendig
å gå til en ny matrikulrevisjon. Denne ble så besluttet ved loven av
6. juni 1863, som ga foresegner om en overordentlig grundig forebuing
av revisjonen, gjennem en rekke kommisjoner. Først var det Riksmatrikulkommisjonen
på toppen. Så var det fogderikommisjoner, og
ikke mindre enn fire herredskommisjoner og utvalg for hvert herred.
Den kommisjon som arbeidet egentlig ble kvilende på var den