Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

6
ne i gardenes skiping og rettslig-administrative stilling gjennem tidene.
Likevel krever denne skjematiske skildring med innledning og enkelte
særavsnitt 800 sider, eller knapt 8 sider pr. gnr. i gjennemsnitt.
Vi har ikke kunnet utnytte hele det rike tilfang som står til rådighet.
Gården er bygdesamfundets urgrunnvoll. Den er i og
for seg et sjølvstendig samfund med sitt eget opphav og sin egen
framvokster som kommer først og går foran bygdas skiping og utvikling.
Skildringa av hvorledes garden er blitt til, hvorledes den har
vokst fram til det den er idag, hvorledes den ser ut, hva den består
av i luter og lunner fra fjøre til fjell, av folket som har levd der
gjennem skiftende tider, stridd og arbeidd, tuftet og ryddet, hva hver
teig, åker eller atlege på gården, hva alle bakker, daler, berg, skjær
og holmer, grunner og fjører heiter, om elver og vatn, utskiftning,
husbygging, gårds- og yrkesskikker, krøtter- og seterbruk, onner og kviletider,
matstell og klebunad, gardfolkets liv i gaman og glede eller i
sut og sorg - alt dette og mere til som hører under en gårdskildring
kan ikke presses inn i en bok av rimelig omfang, selv om gårdtallet
ikke var 102 som her i Bolsøy. Det vil kreve særhandsaming for
hvert enkelt gårdsnummer, som i våre dager oftest er det samme som
et grendelag.
En gang vil det kanskje komme så langt at de kvinner og menn
som utleder sin uvstamning fra bygdas garder vil slå seg sammen om
å utarbeide en slik gardshistorie for sin ættegård.
* *
Framstillingen er som det sees vesentlig en gjengiing av kildenes
meldinger. En får se dette verket som kildeoppgaver og innledning
til de enkelte Bolsøygarders historie.
Med denne forutsetning tør vi håpe at boken og de forarbeider
som ligger bak den vil komme til nytte og bli fortsatt.
Gårdenes og de forskjellige bruks eierrekker er etter tinglyste
hjemmelsbrever ført fram til 1937 i den utstrekning det har kunnet
slas fast etter skjøtebøkene.
Den av mine medarbeidere i verkets administrasjon som har betydd
mest er fullmeklig E. N. Fuglseth. Siden bokplanens første dag
i 1936, og jeg håper inntil den siste Bolsøyboken er nådd ut til leserne,
innehar han det byrdefulle verv som bokverkets forretningsfører,
kasserer og finansminister. Til idag i sitt 81. år har han med aldri
sviktende energi forestått dette arbeide og herunder også forvaltet
opplaget av bokens første del (som på det nærmeste er utsolgt). Ved
siden herav har han forestått billedinnsamlingen.