12.02.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

648<br />

bruk, Det er flere bruk eller flere parter i Lien med hver sine brukere.<br />

Imidlertid er det for lenge siden begynt å dukke opp særlige Lienbruk<br />

og Liennavn. Bare Lien ble for almindelig og ubestemt. Det var<br />

mange menn i Lien og mange bruk, eller ihvertfall flere. Det var blitt<br />

behov for nærmere betegnelser.<br />

Det første særlige Linavn og Libruk vi støter på er Bøgdeliid<br />

som vi finner alt i sktmt. 1608 med Iffuer Bøgdeliid. Den Iffuer Lien<br />

vi har sett ofte nevnt under ,,bare“ Lien kan godt være Iffuer Bøgdeliid.<br />

Med sikkerhet kan det ikke påståes, men vi må tro at det er<br />

det rimelige.<br />

Det neste særlige Linavn vi støter på er Langeliid i 1621 med 2<br />

oppsittere Knud Langeliid og Amund Langeliid. Begge betegnet som<br />

ødegårdsmendt. Så dukker Høeschelien (Høestachlien) opp som særlig<br />

navn og bruk med Olluff som oppsitter i 1623. Men alle andre oppsittere<br />

vi har sett før og ved denne tid hører hjemme i Lien i sin<br />

alminnelighet. Disse fire oppsittere på Bøgdeliid, Langeliid og Høeschelin<br />

er som det sees de hyppigst forekommende. Enkelte av de bare-<br />

Lien menn som har vært nevnt er blitt borte f.eks. Lauritz, Joenn og<br />

Gunder, samt Erich hører vi nu i 1640 årene ikke mere til.<br />

De oppsittere som nu ikke nevnes med sitt særlige bruks navn<br />

er da Lien øvre og Lien ved Elfuen. Betegnelsen Lien øvre eller<br />

Øverli finner vi ikke før helt ned imot 18 h. tallet. Det er under bare<br />

Lien denne gård nu oppføres. Derimot finner vi i 1657 Lien ved Elfuen<br />

nevnt ved sitt særnavn for første gang med Olle Amundsen ved<br />

Elfuen som bruker. Denne Liengården betegnes altså særlig derved at<br />

den ligger ved ,,Elfuen” d.v.s. i nærheten av elven. Det er det senere<br />

Amundsgården, og det er ganske betegnende at far til oppsitteren il657<br />

heter Amund. Det ser ut til å være bustadens navnefar (eponymp).<br />

Her har vi sett hvorledes en bygd er blitt reist i løpet av 100 år,<br />

fra den første Amund i Liidt i 1548 som er eneste skattyter i mantallet<br />

til Olle Amundsen i Lien ved Elfuen i 1657, oppføres som temmelig<br />

betydelig krøterholder.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!