Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

304
tun hvorved denne enestående utsikt og gårdens eget vidunderlige
landskap er åpent og vil snart vinne ry blandt reisende. Eikremutsikten
er eviggjort av maleren Gude som malte den fra utmarkgjerdet
ved sommerfjøsene i 1880 åra.*)
Eikrem er en forhistorisk gård, og av de eldste i bygda. Den
bærer et typisk heim-navn og er selv typisk for navnet ved sin størrelse
og godhet. Hvor gammel målt i århundreder gården er som jordbrukbustad
kan naturligvis ikke fastslåes med noen grad av nøiaktighet.
En sier ikke for mye når alderen sikkert kan settes til 1500 år; men
sannsynligvis kan en godt legge på et halvt tusenår her. Om navnet
m. m. se s. 22. I sølvskattmanntallet 1520 er Eikrem ikke nevnt.
Derimot oppføres en Jens i Bake - med en skatt av et halvt lodd i
sølv - imellem Phanebostad og Aarø. Det er sansynlig at denne mann
har hørt hjemme på Eikrem. Gården er oppført i fortegnelsen over
de gårder hvis ledingskatt var forlenet Ingerd Ottesdtr. Gyldenløve (til
Austråt) i 1540. I 1596 under leilendinge og jordskatten oppføres to
oppsittere Elling Eckrim og Olluf Eckrim uten eiendom i jord og
uten tienistesuende samt med en mindre årlig innkomst enn 4 riksdaler.
Gården er forlengst opphørt å være bondeodelsgods og eies fra middelalderen
av Bakke kloster**) som eier hele retten til å bøksle den ut
samt landskyldretten for 2 vog og 1 pund. Retten til å oppebære landskylden
for resten av gården, 2 voger, var delt mellem Wedøe kirke
Wedøe prestebord, Bolsøe kirke Waage (Vågøy) kirke og kongen.
Der var altså ikke mindre enn seks forskjellige eiere, derav tre kirker,
et kloster, Wedøe prestebord og kongen. Selve disposisjonsretten over
gården tilla den som hadde retten til å bøksle den ut, og det var altså
Bakke kloster. Den Jens i Bake som nevnes i skattemanntallet i
1520 er altså en mann som oppholder sig i dette kloster i annen
egenskap enn munk. Her har vi kanskje også forklaringen til at gården
er klostergods. Det er meget sjelden å støte på klostergods i Romsdalsbygdene.
I Bolsøy eide Reinsklostret en del i Strande. Ellers
var det en og annen gårdparten også i de andre prestegjeld som i
tidens løp ved sjelebot var gått over til et eller annet kloster, f. eks.
Aafarnes i Veøy. Eikrem vedble å tilhøre Bakke kloster i nesten ett
*) Meddelt forfatteren av Olai Eikrem.
**) Bakke kloster lå i Trondhjem. Det var et nonnekloster og tilhørte Benediktinerordenen.
Det stod direkte under erkebiskopens tilsyn (visitasdagen var 27.
desember.) Etter reformasjonen fikk klostret verdslig forstander, men den siste abbedisse
Benedicte Jonsdatter ble boende i klostret helt til sin død i 1561. Det kan
være grunn til å formode at den Jens i Bake som nevn s i sktm. 1520 er gårdens
siste odelseier og har forært sin del i gården dels til de nevnte kirker og prestebordet,
dels til Bakke kloster mot opphold der for resten av sitt liv (proventsalg).