Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

husmenn, som var brukere av ikke særskilt skyldsatt jord. I jordskattemanntallet
av 1650 sees Hans Thønnder å være oppført som leilending
under Vestnesgodset med, 1 pund i landskyld. Anders Neerland
er altså nevnt i skattemanntallet av 1596. Peder Neerland eller
Nederland nevnes i ledingsmanntallet av 1620. Dette er siste gang
Neerlandnavnet finnes i de kilder som har stått til forfatterens rådighet.
Fra 1611 nevnes Peder Tønder som er forsvunnet fra skattemanntallet
i 1633, da Hans thønnder er tiltrått. Fra 1657 er også han borte.
Problemet er altså om den først nevnte Anders Neerland er bruker av
den seinere Tøndergårdjord, og muligens far eller svigerfar til Peder
Tønder, samt denne
Peder Tønders
herkomst. Det kan
være en formodning
at han er kommet
hit fra Danmark
(Tønder), og da
helst som soldat
eller militær, og
som sådan har fått
overta jord av kongens
gods (for Bergjordens
vedk. kirkens).
Det var ikke
ualmindelig at soldater
og militærpersoner
ellers fikk seg
overlatt gårdparter
av kongens gods.
Her må da merkes
at etter reformasjonen
i 1536 ble en
stor del kirke- og
øvrig geistlig gods
inndradd under
Fannestrandalleen ved Tøndergård. kronen. Det gjaldt
her alltid leilending- eller husmannsfeste. Ennå aldri kjøp. Der hører
en langt seinere tidbolk til. Eier av Tøndergård (og Neerland) er i
denne tid fra 1853 kongen og seinere statholder Hannibal Sehested,
inntil denne faller i unåde. I 1650 er lensherre Peder Wibe blitt eier.