12.02.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

20<br />

utlegger derfor navnet av Biorku - et elvenavn, som han mener å<br />

finne i Bjørsetbakken. Denne forklaring synes ikke å burde godtas<br />

av lokalkjente. Bekken er for ubetydelig. Dessuten ligger det eldste<br />

gårdstunet høit oppe og langt fra bekkens setr d. e. dens munning<br />

ved fjorden. På den strekning bekken passerer gårdens gamle tun<br />

(Glomstuen) er den dessuten litet karakteristisk - flat og tørr om<br />

sommeren og i det hele meget for ubetydelig som navnegrunnlag for<br />

en gård fra forhistorisk tid.<br />

Det ligger nærmere å tenke på bior - bever ; navnet kan da<br />

forklares som beversetet - beverplassen. Ellers kan en tenke på dyre-<br />

og mannsnavnet Bjørn, g.no. beri, trenavnet biørk. Det sandsynligste<br />

er dog bjor -- bever, idet det vel kan tenkes at den stille<br />

Bjørsetbekken i forhistorisk tid har vært tilholdssted for bever.<br />

Gnr. 24, Reknes, 1520 Rekenes, 1597 Reckeniss, 1603 Reckenes,<br />

Rachnes, 1609 Rackeniss, 1611 Rachenes, 1611 Rechnes, 1661 Rechenes<br />

1723 Ræchnes 1763 Rechnes.<br />

Navnet skriver sig fra det utskytende nes i fjorden på gårdens<br />

vestlige del. Rakneset - av rak - rekved av å reka - drive: Et<br />

nes, hvor forskjellig kunde drive iland fra sjøen. O. Ryghs forklaring<br />

av elvenavnet Reku har intet for sig, av den grunn at der ingen elv<br />

eller merkbar bekk fins på gården, og ialfall ikke ved neset. Derimot<br />

stemmer oprindelsen av raknes av rak, drivende ting i sjøen godt<br />

med forholdene gjennem all kjent tid.<br />

Gnr. 25, Moldegård. Navnet var inntil ca. 1700 tallet alltid<br />

skrevet og uttalt Molle (1520), Mollde, Molde, romsdalsdialekt Moille<br />

og blev gitt tilføiingen gård da ladeplassen i Molde fjære kom op,<br />

for å skille gärden fra strandstedet. Det norske ord Molde oversettes<br />

av prof. dr. Alf Torp med skoddebanke ved havbrynet som det blåser<br />

kallt fra, antas beslektet med mol og mold - muld. O. Rygh henviser<br />

til elvenavn og antar at formen i oldn. har vært Moldar. Det<br />

er gode grunner til å anta at navnet best forklares av ordet Molde<br />

etter Torp. Det blåser ofte kallt fra Molde-landet, og det ligger også<br />

ofte tykk skodde innover Moldeheia og lia fra Julsundet og havet.*)<br />

Gnr. 26, Fuglset av oldn. Foklasetr - fugleplassen - spillplass<br />

for årfugl og storfugl, tilholdssted for fugl. Skriveform 1430 Fuglasæthre,<br />

1597 Foggelsseth, 1603 Fouggelseth, 1610 Fullesett, 1623 Fogelszett,<br />

1669 Fuglsett, 1733 Fugleset.<br />

Gnr. 27, Øverland: Oldn. Efraland, ca. 1597 Offuelandt, 1603<br />

-1611 Offuerlandt, 1723 Overland. (I 1597 nevnes som nabogård<br />

*) Ringen Mollde, Harald gråfelds saga Snorre, har neppe noe med gårdsnavnet å gjøre.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!