Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

712
Aaszen. Den Rasmus saugmester som er omtalt under Asphol er naturligvis
mester ved en av Osensagene. Senere fra 1650 årene er
Hermand Mumme ant. død. Det er da en Johan Momme og Inger
Jacobsdtr. samt Giert Dauidsen som står som eiere av Osensaugene,
som kan forfølges langt fram gjennem 17 h. tallet inntil de gikk over
til gårdene.
For å vende tilbake til g å r d e n Haugen eller Nordhaug finner
vi i tiendetallet 1607 en Knud Houffen med en kongetiende på 2
thunder (havre). I jordeboken 1610 oppføres gården Hauffe med 1
kalfschinndt i leding. I samme kilde oppføres Olluff i Haffue med
1 mk. i skudpenger. I 1614 oppføres både leding og landskyld av
Hoffue som betalt til kongens lensherre, hvilket tyder på at jorden har
tilhørt kongen enten som kronens strøgods eller og helst kongens alminding.
Samme år oppføres atter Olluff Haffue som leilendingbonde.
1617: Anders Hoffue som fullbonde med 1 dlr. skatt og Enner Hoffue
som husmann med ½ dlr. Samme Eyner svarer 1620 prestetiende
med 1 skjeppe havre. Samme år svarer Johannes i Hoffue leding med
2 tdr. havre og 3 mrk. smør, mens Enner svarer denne skatt med ½
td. og 1 mk. Annders i Hoffue 4 tdr. og 4 mrk. smør, med tiend
3½ skjeppe. De samme menn går igjen med de samme skatter 1624.
Det viser seg altså nu at det er flere brukere under Houffen (Haugen),
men det er ennu bare en gård, som altså omfatter både Ytterhaug,
Nordhaug og det senere Midthaug. Olluff i Hoffen sees så sent som
1621, nu som husmann - dette er altså en annen Olluff enn den før
nevnte. Anders Houffe har i 1621 en liden quern. 1623 nevnes Lauridz
i Hougen som dreng for fuld løn. 1633 gjenfinnes en Lauridz
vid wattnit som husmann, ant. den samme som nu er begynt for seg
selv på en rydningsplass ved Osvatnet. S. å. nevnes en Pouell Hougen,
men da han forekommer i mnt. foran Sollien er det tvilsomt om han
hører hjemme under denne gård, og Olluff Houffen som leilendingbonde
samt en annen Olluff Aslachsen som ødegårdsbonde med ½
skatt. I kopmanntallet 1645 oppføres Oelle Hougen, hans hustru, en
dreng og en pige. 1646: Poffuell Hougen og Peder Hougen som ødegårdsbønder.
Ennu har vi ikke vært istand til å skille de tre senere
Haugengårdene fra hinannen. Men det er greit etter det vi nu ser at
det er en hovedgård og to eller flere ødegårder eller bureisingsbruk
foruten en eller to husmenn. Uten tvil er det sagindustrien i Osen
som fremskynder bureisingen, som må antas å samle seg særlig nedenfor
Osvatnet eller ved selve Osen. Navnet Haugen må vel nærmest
antas å skrive seg fra Haugåsen, oldn. holl. Men at det nu er opp-