Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

160
andre redskaper enn tilfeldig funne steiner, som de kanskje kantslo
mot en annen stein. Bjørsetbekken er interessant i geologisk
henseende; den beviser ved sin dalgraving at fjorden ved
nest siste nedising har stått i underkant av Bratliskråningen på strekningen
Glomstuen-Rekneshaugen. Fra Brattlihaugens vestende ned
over selve brattlia til Cicilienfryds nv. kant har den gravet ut i gneisfjellgrunnen
en canyonformet dalgrop med meget steile kanter - på
sine steder 5-6 m. dyp. Fra bakkefoten derimot går bekken videre
i et grunnt leie, hvor praktisk talt bare jorden og fingruset er bortført.
Men fra den gamle Bjørsetsagdammen tar dalgropen til igjen og blir
utpreget trang og djup canyon, nærmere V-formet fra Bjørsitotunet
til høide med Astrilis gårdsplass. Fjordspeilet har altså under utgrav-
ningen av dalseksjonen n.o.
for Cicilienfryd stått i lifoten, hvorfor
gravningene ophørte her ved at bekken fallt i fjorden. På flaten
nedenfor hadde bekken ingen gravende makt, men fløt utover i et
ganske vidt sumpterreng for å samle sig igjen ved den nuv. Glomstuklopp,
d.v.s. når fjordspeilet var rykket tilbake til Cicilienfryd-terrassens
underkant. Etterhånden og gjennem titusener av år sank fjordspeilet
eller steg landet videre slik at den nuværende bratte skråning nedover
forbi Bjørsito og Lillevikbrukene blev tørt land. Her fikk bekken
fall og gravingsmakt igjen, og har da også gravet en meget djup og
trang dalgrop i den storsteinete undergrunn. Denne dalgropen blir
vekk omtrent i høgde med Astrilis gårdsplass, for her stod fjordspeilet
rolig i lange tider eller steg op igjen til og forbi dette nivå under
den såkallte tapessenkning. Bekkens utløp i fjorden har derfor gjennem
meget lange tidsrum i etteristid ligget omtrent der hvor dalgropen
slutter. Følgelig kunde den under denne havstand ikke grave noen
dal. Siden fjordspeilet senket sig fra dette siste nivå til dets nuværende
er det geologisk talt ikke hengått lang tid; bekken har her ennu
ikke fått tid til å grave sig ned.
Med utgravningen av slukten n.v. for Cicilienfryd i harde fjellet
har da naturligvis foregått gjennem mange årtusener før gravningen
nedenfor Bjørsetsagdammen tok til, og tok sikkert mange ganger så
lang tid som utgravningen av gropen nedenfor Cicilienfryd. Her er
derfor høve for fagfolk til meget interessante studier over istidenes
og mellemperiodenes varighet.
* *
I skriftlig kilde sees Bjørset første gang nevnt i 1597; gården
hører til statholdergodset i 1650 og var altså i 1597 krongods av
Gyrvhild Fadersdtrs godssamling - Vestnesgodset. 1597 Beriite
Bersett bruker med innkomst av 4 rdlr. årlig. Ingen husmann, ingen