Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

garden Horsgård i Veøy. At denne overgang var sterkt nyttet er innlysende
og det er vel tenkelig at forskjellige slags varer og forsyninger
måtte bæres eller kløves over skaret. Navnet skulde altså være
Bæredalen. Navnet kan også settes i forbindelse med bord, altså bordmaterial
og det er sandsynlig at der alt i tidlig tid har vært rik tømmerskog
i disse områder og at tilvirkning av f. eks. ,,huggenbord“
kan ha vært drevet der fra gammel tid. Det bør også merkes at
Bordal saug var en av de eldste vassager i distriktet og det var på
1650 tallet to eller flere sager i Bordal, men gården hadde allerede
da fått sitt navn. Under enhver omstendighet er oprindelsen fra trelastdrift
eller tømmerdrift og bordtilvirkning ikke unaturlig.
Gnr. 94 Ulleland: 1596 Vllelandt, 1610 Vlelannd, 1623 welelannd,
1633 wllelannd, wlleland, 1646 Vleland, 1650 Vele Land og
Vlleland, 1657 Vlleland, 1661 Veleland og Weleland, 1665 Wlleland,
1669 Vleland, 1723, 1763 og 1801 Ulleland.
Navnet forekommer allerede i 1324, men gjelder visstnok da
gården Ullaland i Volda. Det må imidlertid antas at navnets betydning
er den samme både der og i de øvrige forekommende tilfelder,
og har sammenheng med gudenavnet Ullr. Denne guddom var i tidlig
forhistorisk tid før vikingetiden hovedguden i Norden, serlig i
Norge, og mange steder i landet finnes der i gårdsnavn og andre
fortidsminner spor etter Ull-dyrkelse. O. Rygh antyder at dette gårdsnavn
kan ha sammenheng med den gudsdyrkelse som fant sted i Osvatnet
i tidlig hedensk tid og som man utleder fra vatnets oldtidsnavn
gud-sæ, se foran. Forklaringen synes ikke urimelig og noen nærmereliggende
kan vanskelig påvises. Navnet og gården er forhistorisk.
Gnr. 95 Nakken: 1611 møgenach (Rygh gjengir det som Monckenacke).
Vi har grunn til å anta at vår gjengivelse etter skattemannt.
1611 som møgenach er riktig. 1623 Nachen, 1633 nakeenn, 1646
Nachen, 1650 Nachenn, 1657 Nachen, 1661 Nachenn, 1667 Nachen,
1723-1763 og 1801 Nachen.
Navnets oprindelse er selvgitt ved gårdens beliggenhet på den
høie og fra Fannefjorden bratte nakk eller haug med forholdsvis flatt
topp-parti. Hvis Ryghs gjengivelse Monckenacke er riktig, tyder det
på at gården har vært klostergods, men oven kilde som bekrefter dette
kjennes ikke.*) Hvad der skal legges i formen Møgenache eller ordet
*) Av skattemanntall og jordbøker for Fanne otting viser bare to gårder Eikrem
og Strande som har vært klostergods
37