Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal sogelag

656
ofte frost undergiven, er en marche-jord, tungvunden, ingen lejlighed
til rødning. Sæd: 3 td. hafre. Høavling: 20 læs Høe. Creature: 1
hest, 3 kiør, 2 ungnød, 7 smaae fæe. Taxt efter gl. mtr. 1 vog.
Fra Anders Iversen Borchs enke og arvinger er Langelien sammen
med de øvrige ovenfor nevnte pantsatte gårder overgått til Jens
Lemvig, som ved skjøte av 30/5 1763 selger Langelien, Eidseter, Bratset,
ØverIien, Bøgdelien og Øde Langlien til negociant Peter N. Møller.
Skylden er ennu 1 vog. Møller eier gården til sin død. På skifte
etter ham selges Øde Langelien sammen med den største del av hans
mangfoldige andre gårder i Kleive og andre steder. Det er nu bare
en bruker på Langlien, som på skifteauksjonens tid heter Iver Tronsøn.
Han kjøper 1 pund i gården eller tredjeparten av den gamle skyld for
40 riksdaler. Resten av de to andre tredjeparter kjøpes av Øverlis og
Nerlis eller muligens Bratsets oppsittere.
Hermed er det slutt med gården Langeliens historie som bebudd
og selvstendig gård. I folketellingen av 1801 er ingen beboere oppgitt
for gården. Den drives heretter som avlsgård og seterbruk for
gårdene Bratset, Øverli og Nerli. Åkrene blir lagt igjen og bøene
gror til. I matrikulen av 1838 er gårdens gamle nummer slått sammen
med de nevnte gårders, som får tillegget ,,med Langelid”, og
skylden - 1 pund på hver - nevnt ved siden av gårdenes egen skyld.
Dette minne om en gammel og forlatt jordbruksbustad går igjen i
matr.rev. 1866 og matr. 1907, men her er matr.skylden slått helt sammen
med vedk. gårds. Langelis nummer er helt forsvunnet.
Hvorvidt Iver Tronsøn som oppgis som bruker i 1797 bodde på
gården vet vi ikke. Det er ikke sannsynlig, idet gården betegnes som
øde. Den nevnes heller ikke i futregnskapet av 1763. Tron må derfor
antakelig ha bodd på en av gårdene nede i bygden. I 1723 var
det etter matr. oppgaven en oppsitter på gården. Det betyr at enda
budde det folk der og gården var altså i drift. Vi kjenner ikke navnet
på denne siste oppsitter på Langeli, men antakelig var det Niels
Langeli som oppgis i folketellingen av 1701 og som da var 60 år gl.
I 1723 er han isåfall 82 år, og er vel død snart etter. Han hadde ingen
sønn. Det er derfor rimelig at gården fra den dag er forlatt og
øde. Langelien vilde kanskje i våre dager vært beboelig, fordi den nu
ligger nærmere bygden og veien. Men på de første 17 h. tall var det
ingen hovedvei gjennem Istadbygda. Det var nok en slags kjørevei
der til de ømse gårder lenger nede, men for Langelifolket var det vel
snarest å bruke benveien over åsene og myrene ned til kirkestedet og
sjøen ved Kleive. Det var langt og neppe kjørbart med annet enn